Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv

Madama
Butterfly

Ferdigspilt
Fortvilet japansk kvinne i hvit kimono Foto: Erik Berg

Puccinis vakre opera
om håp og knuste drømmer

En ung japansk jente møter en amerikansk offiser – hun med en drøm om den amerikanske friheten, han med en lengsel etter det eksotiske Østen.

Håpet om at det vidunderlige skal skje 

Cio-Cio-San, kalt Butterfly, forsaker familien sin, troen og kulturen for å gifte seg med den amerikanske marineoffiseren Pinkerton. For ham er ekteskapet med den japanske geishaen kanskje en lek; for henne er det det dypeste alvor. Men er det egentlig kjærlighet, eller mer fascinasjonen for det ukjente? 

«En vakker dag» – «Un bel dì» – synger Madama Butterfly i sin mest kjente arie. En vakker dag vil nok Pinkerton komme tilbake og hente henne og sønnen de har sammen. Men alle rundt Cio-Cio-San skjønner at hennes drøm aldri vil gå i oppfyllelse.   

Sølbergs rollegestaltning er noe av det aller mest gjennomførte jeg har hørt og sett på en norsk operascene.

Magnus Andersson, Klassekampen

Krig og prostitusjon  

I regissør Stephen Langridges versjon opplever vi historien gjennom sønnens øyne mange år etter – en voksen mann som prøver å forstå sin egen historie. 

En regissørs fingeravtrykk Les mer her

Handlingen utspiller seg i Japan rett etter andre verdenskrig – i en tid da amerikanske soldater okkuperte landet, og masseprostitusjon var et økende problem. 

Kvinne i brudekjole, kvinne i bakgrunnen holder slør Astrid Nordstad og Marita Sølberg / Foto: Erik Berg
Er det greit å spille Madama Butterfly nå?
Kvinne kledd i kimono sammen med mann i uniform Luciano Ganci og Marita Sølberg / Foto: Erik Berg
Spesialtilbud fra OBOS til deg under 30

Musikalsk innlevelse 

Puccini var enestående når det gjaldt å få publikum til å leve seg inn i handlingen og oppleve karakterene som troverdige skikkelser av kjøtt og blod. Her kan du høre Ragnhild Motzfeldt fortelle om mannen bak den vakre musikken. 

Marita Sølberg debuterer her i rollen som Cio-Cio-San, og Luciano Ganci synger rollen som Pinkterton.

Forestillingen i stort rommer flere eksepsjonelle prestasjoner.

Magnus Andersson, Klassekampen

John Fiore Lecture Show

Operaens tidligere musikksjef, John Fiore, er tilbake i Bjørvika som gjestedirigent. I podkasten Operaen på øret kan du høre Fiores legendariske og underholdende dypdykk i Madama Butterfly, kalt John Fiore Lecture Show.

Anmeldelser

«Fullendt fylde», skrev Magnus Andersson i Klassekampen.

Om Yngve Søberg skriver han: Så er det Yngve Søberg, som ikke bare bærer med sin myke baryton, men som synger med en slik varme og menneskelighet at alt han tar i blir vakkert.»

Astrid Nordstad, som nylig har fått åremålsstilling i Operaen, får følgende attest: «Skryt også til Astrid Nordstad, hushjelpen til Butterfly, som ikke bare blir et vedheng, men som lager stor kunst i Marita Sølbergs skygge.»

Eystein Sandvik beskriver sin opplevelse i Musikklivet på NRK P2: «Marita Sølberg gir Butterfly tragisk tyngde både vokalt og scenisk. [...] Det er virkelig en interessant rolletolkning Marita Sølberg gjør her.» 

Gratis introduksjon en time før forestilling

Handling

Da Cio-Cio-San, kalt Butterfly, møter den amerikanske marineoffiseren Pinkerton, er hun villig til å forsake alt for å gifte seg med ham. Men for ham er ekteskapet med den japanske geishaen kanskje mer en lek. 

Den unge amerikanske marineoffiseren B. F. Pinkerton er nylig kommet til Japan. Der har han kjøpt seg et hus, en kone og et sett tjenere, alt sammen gjennom en japansk forretningsmann ved navn Goro.

Kjøpekontrakten til huset lyder på 999 år, men kan når som helst sies opp. Ekteskapskontrakten er like fleksibel.

Den amerikanske konsulen Sharpless ankommer til vielsesseremonien, både i egenskap av sin stilling og som venn av Pinkertons familie. Sharpless råder Pinkerton til å være forsiktig, så han ikke sårer den japanske jenta Butterfly. Pinkerton avfeier ham og skåler på at han en gang kommer til å gifte seg med en amerikansk jente og ha et skikkelig bryllup.

Bruden røper at hun er femten år gammel, og forteller at hun egentlig kommer fra en velhavende familie, som imidlertid er blitt rammet av uhell og fattigdom, slik at familiens kvinner nå er henvist til å arbeide som geishaer. Snart ankommer resten av familien, sammen med notaren.

Avsides fra festlighetene viser Butterfly Pinkerton de få tingene hun gjerne vil ta med seg i sitt nye liv. De omfatter blant annet det sverdet hennes far begikk selvmord med, og Otake, de hellige relikviene til hennes forfedre. Hun avslører at hun i hemmelighet har avlagt et besøk på den kristne misjonsstasjonen og at hun ønsker å forlates hintoismen og følge Pinkertons gud. For å vise at hun virkelig mener det, kaster hun fra seg Otake.

Selve vielsesseremonien er hurtig overstått. Pinkerton vil helst bli kvitt gjestene så snart som mulig, men så dukker nok en onkel opp: shintopresten Bonze. Han kjenner til Butterflys besøk på misjonsstasjonen og beskylder henne rasende for å ha begått vederstyggeligheter. Sammen med resten av familien fordømmer han Butterfly.

Pinkerton og Butterfly er for første gang alene sammen, rystet over den voldsomme vendingen bryllupet har tatt. Under en vakker nattehimmel klarer de to å le av kaoset som oppsto under seremonien, og bli mer og mer lidenskapelig tiltrukket av hverandre.

Pinkerton er dratt tilbake til Amerika, etter å ha lovet å komme tilbake så fort rødstrupene bygger rede. Men nå er det gått tre år, og Butterfly og hushjelpen Suzuki har snart ingen penger igjen å leve for. Konsul Sharpless har fortsatt å betale husleien, men ingen har hørt noe fra Pinkerton. Butterfly holder øye med hvert eneste amerikanske skip som kommer i havn, i fall det skulle være hans.

Suzuki frykter det verste, og minner om at til nå har aldri noen av disse utenlandske ektemennene vendt tilbake. Butterfly tviholder på at hvis bare hun forblir trofast, kommer han igjen.

Goro ankommer sammen med Sharpless. Sistnevnte har med seg et brev fra Pinkerton, der han ber ham forberede Butterfly på dårlige nyheter. Han forsøker å lese opp brevet, men blir avbrutt av en overstadig Butterfly, som tror brevet inneholder gode nyheter, og deretter av en viss Yamadori, en rikmann som tilbyr henne ekteskap. Goro forklarer at forlatte hustruer anses for å være skilt. Ikke i Amerika, der jeg hører hjemme, sier Butterfly, og avslår Yamadoris frieri.

Sharpless bestemmer seg for å snakke rett ut med henne i stedet for å lese opp Pinkertons brev. Hva ville hun gjøre hvis Pinkerton aldri kom tilbake? Han råder han henne til å si ja til Yamadoris frieri, men Butterfly springer ut av rommet, og kommer tilbake med barnet sitt. Barnet er Pinkertons, født etter at han var reist. Derfor vet han heller ikke om det. Kanskje kunne han glemme henne, sier Butterfly, men hun er sikker på at han kommer til å komme tilbake til sønnen sin. Sharpless lover å fortelle Pinkerton om barnet.

Fra havnen høres kanonskudd. Et skip er ankommet. Det er Pinkertons. Butterfly og Suzuki forbereder seg på å ønske ham velkommen hjem. De pynter huset med blomster og lykter, og Butterfly ifører seg brudestasen sin. Natten faller på, men ennå har han ikke kommet. Hele natten sitter Butterfly og venter, helt til Suzuki for overtalt henne til å hvile og sier at hun vekker henne når Pinkerton kommer.

Mens hun sover, dukker Sharpless opp sammen med Pinkerton. De kommer så tidlig for å kunne be Suzuki om hjelp til å fortelle Butterfly sannheten. Suzuki ser at det er en kvinne sammen med dem, og spør hvem hun er. Det er Kate, Pinkertons kone. Sharpless ber Suzuki snakke med Kate og forklarer at dette er en snill person som vil ta seg godt av barnet. Suzuki er rystet over at de vil be en mor oppgi barnet sitt, men sier seg likevel villig til å snakke med henne.

Pinkerton er fylt av anger. Han har ikke mot til å bli og møte Butterfly, og vil heller at Sharpless og Kate skal ta seg av det. Han ber Sharpless gi henne litt penger, og skynder seg bort. Butterfly våkner. Hun blir redd da hun får se Sharpless og ikke Pinkerton,og forlanger å få vite om han er i live og om han kommer tilbake. Suzuki avslører sannheten for henne. Butterfly ser Kate, og forstår at hun er hans nye hustru. Kate ber henne gi fra seg barnet, men Butterfly sier at hun bare er villig til å gi barnet til Pinkerton selv. Be ham være her om en halvtime, sier hun, så skal han få barnet. Sharpless og Kate går.

Helt alene forbereder Butterfly seg på å ende sitt liv. Hun ser barnet i øynene for aller siste gang, og uttrykker håp om at han alltid vil huske henne. Deretter gir hun ham bind for øynene og dreper seg med det samme sverdet hennes far hadde anvendt. Da Pinkerton kommer for å hente barnet, er hun alt død.

Men hva skjedde med sønnen deres? Fikk han et godt liv i Amerika? Var han nysgjerrig på anene sine. Fortalte Pinkerton ham noen gang om moren hans, om livet og døden hennes? Eller måtte han vente til etter at faren var død, før han kunne sette sammen de fjerne minnene og sporene av bevis han kunne finne?

Introduksjon

Hør Marianne Oulie Wiik fortelle om Puccinis vakre opera, og om denne oppsetningen, i regi av Stephen Langridge.

Kunstnerisk team og medvirkende

Publikumsrolleliste

Her finner du fullstendig rolleliste:

Publikumsrolleliste Butterfly 13. mars.pdf

  • Musikk
    Giacomo Puccini
  • Libretto
    Luigi Illica og Giuseppe Giacosa
  • Musikalsk ledelse
    John Fiore
  • Regi
    Stephen Langridge
  • Scenografi og kostymer
    Alison Chitty
  • Lysdesign
    Chris Davey
  • Medvirkende
    Operakoret, Operaorkestret, barn fra Barnekoret
    • Cio-Cio-San
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Pinkerton
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Sharpless
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Suzuki
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Goro
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Yamadori
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Bonze
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Den keiserlige kommissær
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Kate Pinkerton
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Yakusidè
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Moren
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Tanten
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
    • Kusinen
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
    • Sønnen
        • 22. feb. 2024 19:00
        • 24. feb. 2024 18:00
        • 27. feb. 2024 19:00
        • 29. feb. 2024 19:00
        • 5. mar. 2024 19:00
        • 8. mar. 2024 19:00
        • 10. mar. 2024 18:00
        • 13. mar. 2024 19:00
        • 16. mar. 2024 18:00

Biografier kunstnerisk team

John Fiore, musikalsk ledelse
John Fiore var musikksjef i Den Norske Opera & Ballett fra høsten 2009 til våren 2015. Før dt var han sjefdirigent ved Deutsche Oper am Rhein og Düsseldorfer Symphoniker, og gjester jevnlig store operahus både i Europa og USA. Som musikksjef her dirigerte han konserter, operaforestillinger som Tosca, Lulu, Figaros bryllup, Ariadne auf Naxos, Madama Butterfly, Le grand macabre, Salome, Den flyvende hollender og Lohengrin, balletter som I Fokines verden og Wild Flowers. Fiore er spesialist på Wagner og Strauss, og har hatt stor suksess med Fiores Rheinfahrt, sin egen orkesterversjon av Wagners Ringen. De siste årene har Fiore dirigert blant annet Eugene Onegin, Iolanta, Suor Angelica og Gianni Schicchi ved Kungliga Operan i Stockholm, Mestersangerne i Nürnberg ved Deutsche Oper Berlin og Fidelio, Hoffmanns eventyr og Flaggermusen ved Semperoper Dresden. Han har også gjort seg bemerket som konsertdirigent for mange av de største orkestrene i både USA og Europa. 

Stephen Langridge, regissør
Stephen Langridge er kunstnerisk leder for Glyndebourne-festivalen, og var ansatt som kunstnerisk leder ved GøteborgsOperan 2013 –2019. Han har som operaregissør arbeidet på store operascener både i Europa, Usa og Asia. De siste årene har han hatt regi på Nibelungenringen ved GöteborgsOperan, Falstaff for Den greske nasjonaloperaen, Rigoletto ved Wien-operaen, Tristan og Isolde i Hannover, Poppeas kroning ved Théâtre des Champs-Élysées og The turn of the screw ved Nederlandse Reisopera. Gjennom sin karriere har han også arbeidet med banebrytende samfunnsrettede dramaprosjekter i ukonvensjonelle miljøer, ofte med grupper som normalt ikke får muligheten til å uttrykke seg kunstnerisk. Eksempel på dette er Händels opera Julius Cæsar og musikalen West Side Story i britiske fengsel og et stort flerkulturelt prosjekt i Sør-Afrika. Han har arbeidet mye i de nordiske landene, blant annet i Sverige, hvor han var kunstnerisk leder for Share Music, som er musikkteater for ungdommer med og uten funksjonshemming. 

Alison Chitty, scenograf og kostymedesigner
Alison Chitty har en mangfoldig bakgrunn som scenograf og kostymedesigner, både innenfor opera, teater og film. Hun startet sin karriere på Victoria Theatre hvor hun var ansvarlig for over 40 produksjoner, deretter var hun engasjert ved Hampstead Theatre, Riverside, Studios, Royal Shakespeare Company og West End. I åtte år var hun fast designer på National Theatre i London. Innenfor film har hun arbeidet med den kjente regissøren Mike Leigh i filmene Grief, Two Thousand Years og The Voysey Inheritance. Hun jobbet også med Mike Leighs på hans teateroppsetning Ecstasy i 2012 i Londons West End. Alison Chitty har i tillegg en lang merittliste innenfor operasjangeren og har designet produksjoner for Covent Garden, English National Opera, Glyndebourne Festival, Chicago Lyric Opera, Staatsoper Berlin, Opera National de Paris, Staatsoper München, Teatro La Fenice med flere. Hun jobbet med Birtwistles opera The Minotaur ved Covent Garden, Rigoletto ved La Fenice og Prokofievs Betrothal in a Monastery i Toulouse. De seneste årene har hun jobbet med blant annet Nabucco og Parsifal ved Covent Garden, i tillegg til Nibelungenringen ved GöteborgsOperan og Poppeas kroning ved Théâtre des Champs-Élysées. 

Chris Davey, lysdesign
Britiske Chris Davey kan vise til en lang og allsidig karriere som lysdesigner innenfor opera-, teater- og danseproduksjoner både i hjemlandet og i Europa. Hans karriere spenner over anerkjente operascener og store teaterscener. På operasiden har han vært engasjert blant annet med Sweeney Todd ved La Monnaie i Brüssel, Welsh National Opera og Den Kongelige Opera i København, Bird of Night ved Covent Garden, The Queen of Spades og I Capuleti e i Montecchi ved Opera North, Opera Melbourne og Sydney Opera House, Romeo et Juliette ved Opera Ireland, Tryllefløyten ved Welsh National Opera, Grange Park Opera og Opera North, og The Rake’s Progress og The Turn of the Screw ved Aldeburgh Festival. Han har i tillegg arbeidet for en rekke ledende engelske teatre som Royal Shakespeare Company og Royal National Theatre, samtved  Royal Exchange Matthew Bourne’s Lord of the Flies ved Glasgow Theatre Royal Manchester og Hallé Orchestra med produksjonen Wonderful Town, Shoes ved Sadler’s Wells, Matthew Bourne’s Lord of the Flies ved Glasgow Theatre Royal, Sadler’s Wells og Old Vic og Jekyll and Hyde ved Northern Ballet Theatre. Chris Davey har også vært engasjert ved de fleste teaterscener i Londons West End og har mottatt flere høytstående priser for sitt arbeid. 

 

 

Lyd og bilde

John Fiore Lecture Show

Bli med på et underholdende og lærerikt dykk ned i Madama Butterflys musikk med maestro John Fiore og hans legendariske «Lecture show»! Opptaket er fra Santa Fe i 2018, men versjonen han snakker om, er den samme som her i Oslo.

Nedlastbare bilder