George Balanchine
George Balanchine (født Giorgij Balanchivadze 1904, død 1983) var en amerikansk koreograf og danser av georgisk opphav. Balanchine er en av dansehistoriens store pionerer: Han anses som en av 1900-tallets fremste koreografer, og som en av grunnleggerne av amerikansk ballett og den såkalt neoklassiske stilen.
Balanchine ble født i St. Petersburg. Ni år gammel ble han tatt opp ved Marinskij-ballettens skole, og senere studerte han også musikk og komposisjon ved byens musikkonservatorium. I 1921 ble han medlem av Kirov-balletten, og i 1924 startet han sitt eget kompani som på norsk het Ung Ballett.
På den tiden var det revolusjon i Russland, som i 1922 ble del av Sovjetunionen. Ung Balletts koreografier ble for eksperimentelle for myndighetene, som oppfordret til å oppløse ensemblet. Balanchine og tre andre dansere ble invilget permisjon til å reise på turné i Europa. I London ble han kjent med Sergej Djagilev, som på den tiden var kunstnerisk leder for Les Ballets Russes – et kompani basert i Paris som fostret mange senere berømte dansere og koreografer. Balanchine fikk en bestilling på ti balletter for Les Ballets Russes, og bestemte seg for ikke å returnere til kommunistiske Sovjetunionen.
Etter Djagilevs død i 1929 overtok Balanchine ansvaret for Les Ballets Russes fram til 1933, da han forlot gruppen og dannet kompaniet Les Ballets. I 1934 slo Balanchine seg sammen med ballettskribenten Lincoln Kirstein i London. De flyttet til New York, hvor Balanchine etablerte the Ballet Society og etter hvert The School of American Ballet (1934), som tilbød dansere profesjonell trening i klassisk ballett – i den nye neoklassiske stilen. Etter hvert formet Kirstein og Balanchine New York City Ballet (1948).
Gjennom denne neoklassiske stilen rendyrket Balanchine den klassiske balletten, men med et moderne og minimalistisk uttrykk. Linjeføring, tempo, teknikk og musikalitet er stikkord: hos ham skulle trinnene og musikken få oppmerksomheten, og det er ingen handling i verkene hans. Den neoklassiske stilen vokste fram som en reaksjon på den romantiske antiklassisismen som hadde gjort balletten stadig mer teatralsk, og som hadde vært den gjeldende stilen i russisk og europeisk ballett da Balanchine selv begynte å danse.
Balanchine var ekstremt produktiv som koreograf, og skapte mer enn 400 verk, både for scenen og for film. Blant hans hovedverk er ballettene Apollo, De syv dødssynder, Serenade, Concerto Barocco, Raymonda, The Four Temperaments, Symphony in C, Orpheus, Allegro Brilliante, Agon, Duo Concertante, En midtsommernattsdrøm og Tchaikovsky Pas de Deux.
I dag danses Balanchines mange verker av ballettkompanier verden over, og både teknisk og kunstnerisk går koreografiene hans for å være blant det mest krevende en ballettdanser kan bryne seg på.