Tosca
Sterk opera om kunstens frihet
Politisk uro, tortur og ubarmhjertig maktspill. Kunsten blir kneblet, og kjærligheten like så. Dette er den brutale verdenen vi møter i Puccinis dramatiske opera Tosca.
Å være menneske i politisk inferno
Sangeren Floria Tosca og den opprørske kunstneren Mario Cavaradossi er elskere. Begge blir ofre for byens etterretningstjeneste da sjefen Scarpia vil stilne de revolusjonære stemmene i tiden. Han fengsler og torturerer Toscas kjæreste. Scarpias sadisme går hånd i hånd med hans erotiske appetitt: Prisen for å løslate Cavaradossi er Tosca selv.
Dypt forstyrrende, illevarslende relevant, og musikalsk vond og vakker på én gang.
Maren Ørstavik, Aftenposten 2017
Musikalske kontraster
Scarpias mørke disharmonier står i skarp kontrast til det elskende parets vakre arier og duetter, som Cavaradossis kjente tårnarie «E lucevan le stelle» og Toscas livskredo «Vissi d'arte»: jeg levde for kunsten. Rollen som Tosca deles denne gangen av de store norske sopranene Marita Sølberg og Elisabeth Teige.
Ubehagelig relevant
Regissør Calixto Bieitos framstiller det intense og intime spillet rundt disse tre, i tillegg til den brutale virkeligheten som operaen faktisk skildrer. I dette samfunnet er det kun plass til det som genererer profitt – kunsten har ingen leverett.
Tosca hadde premiere i Roma i 1900, og handlingen er lagt til Napoleons beleiring av Italia hundre år tidligere. Tematikken er likevel både umiddelbar og tidløs. Scarpiaer finnes overalt i form av maktpersoner med et tilsynelatende vennlig ytre, men der vennligheten bare er et middel til å oppnå kontroll og få overtak.
Handlingen
Operasangerinnen Floria Tosca kjemper for å redde elskeren sin, Cavaradossi, fra den sadistiske politisjefen Scarpia. Cavaradossi er en frittenkende kunstner, som regnes som motstander av det politiske regimet i Roma.
Angelotti, en politisk fange, har flyktet fra fengselet og gjemmer seg i kirken. Kunstneren Cavaradossi vender tilbake for å jobbe med en installasjon der jomfru Maria utgjør midtpunktet. Cavaradossi feirer kunstens frihet, mens «Il Sagrestano» oppfatter denne kritisk tenkende kunstneren som ytterst suspekt. Idet Angelotti våger seg ut fra gjemmestedet sitt, gjenkjenner Cavaradossi sin revolusjonære venn og vil hjelpe ham. Da kommer plutselig Cavaradossis kjæreste, sangeren Tosca. Hun blir straks glødende sjalu på kvinnen som framstiller Maria, men Cavaradossi beroliger Tosca og lover å møte henne samme kveld. Straks hun har gått, tilbyr Cavaradossi Angelotti et skjulested i villaen sin og tar ham med dit. «Il Sagrestano» forkynner nyheten om at de reaksjonære skal ha seiret over republikanerne, og nå skal seieren få en offisiell feiring. På jakt etter den flyktede Angelotti finner politisjef Scarpia flere ledetråder. Da Tosca vender tilbake, utnytter Scarpia hennes sjalusi for å komme på sporet av rømlingen. Scarpia lar seg beruse av sin egen plan om å erobre Tosca og sørge for at Cavaradossi blir drept, mens etablissementet feirer.
Scarpias agenter Spoletta og Sciarrone kunne ikke finne Angelotti, men de har arrestert Cavaradossi. Da han blir forhørt av Scarpia samme natt, nekter han for alt. Tosca har sunget for dronningen, og nå kommer hun inn. Også hun besvarer Scarpias spørsmål med taushet. Men når kjæresten blir torturert og hun ikke holder ut skrikene hans mer, avslører hun hvor Angelotti skjuler seg. Sciarrone provoserer Cavaradossi med falske nyheter om republikanernes endelige seier over de reaksjonære rojalistene. Kunstneren jubler, og Scarpia viser ham bort etter å ha gitt ordre om at han skal henrettes. Så lar han Tosca forstå at hvis hun gir seg over til ham, kan hun redde sin elskede. Men idet han krever sin pris, dolker Tosca ham.
Tidlig om morgenen blir Cavaradossi ført bort for å henrettes. Lenket og mishandlet blir han overmannet av minnene om sin elskede. Da Tosca kommer, prøver hun å berolige ham: Henrettelsen er bare et spill, og et leidebrev fra Scarpia skal gjøre det mulig for dem å flykte. Spoletta og Sciarrone ydmyker kunstneren på det groveste. Tosca og Cavaradossi er fullstendig ødelagt, men må leve videre, mens «system Scarpia» hylles av tilhengerne.
Bettina Auer
-
Søndag 11. mai18:00 / Hovedscenen
-
Onsdag 14. mai19:30 / Hovedscenen
-
Fredag 16. mai19:00 / Hovedscenen
-
Tirsdag 27. mai19:00 / Hovedscenen
-
Fredag 30. mai19:30 / Hovedscenen
-
Mandag 9. juni18:00 / Hovedscenen
-
Onsdag 18. juni19:00 / Hovedscenen
-
Fredag 20. juni19:00 / Hovedscenen