Day after
Yesterday

Fire tidløse danseverk danset til fullt orkester 

Moderne ballett uten handling, men spekket med poesi, oppfinnsomhet og musikalitet: Jiří Kylián har fornyet balletten som kunstart. Nå feirer vi hans virke med to forskjellige forestillinger, som demonstrerer spennvidden i arbeidene hans. I Day after Yesterday opplever du fire klassikere fra den tidlige perioden av hans kunstnerskap, alle framført med fullt orkester og på et av dem også med kor.  

Jiří Kylián / Foto: OiOiOi

Kylián-festivalen: Wings of Time

Les mer her

Forgotten Land (1981) utforsker minner, hendelser og mennesker som over tid går tapt eller blir glemt, til musikk av Benjamin Britten. Edvard Munch-maleriet Livets dans, som viser en kvinne i tre livsstadier, var til stor inspirasjon for Kylián da han skapte dette verket. 

No More Play (1988) er også inspirert av kunsten, nærmere bestemt av en liten skulptur av Alberto Giacometti: et lett deformert brettspill, og to trestykker som ligner menneskelige figurer. «Når du spiller dette mystiske spillet, begynner du å lære spillereglene – men noen ganger er det for sent», røper Kylián om stykket. 

I Petite Mort (1991) ser vi seks kvinner og seks menn alternere mellom duetter og gruppesekvenser, til musikk fra to av Mozarts mest populære pianokonserter. Petite mort, oversatt fra fransk, betyr «liten død», og brukes vanligvis som en eufemisme for orgasme. Selv sier koreografen at «det å bli født og dø og noe imellom – å elske og dele kjærlighet med andre – er de evige temaene i alt jeg har skapt». 

Til sist: Symphony of Psalms (1978), satt til Stravinskys korsymfoni med samme navn, og som – ifølge Kylián selv – forener dans og det guddommelige. Operaorkestret spiller opp fra graven.

Petite Mort / Foto: Jörg Wiesner

Symphony of Psalms / Foto: Jörg Wiesner

No More Play / Foto: Erik Berg

Forgotten Land / Foto: Erik Berg

Petite Mort / Foto: Jörg Wiesner

Symphony of Psalms / Foto: Jörg Wiesner

No More Play / Foto: Erik Berg

Forgotten Land / Foto: Erik Berg