Mahler 2

«Hva er livet, hva er døden? Vil vi leve for alltid? Er det hele en drøm eller har livet og døden en mening?» Livet krevde et svar av oss, mente Gustav Mahler da han skrev programmet til urframførelsen av sin andre symfoni, kjent som Oppstandelsessymfonien.  

Livets aller største spørsmål lar han et mastodontisk orkester og kor svare på: Over 100 musikere, to solister og både Operakoret og Oslo Filharmoniske Kor fyller Hovedscenen denne kvelden. I front står husets nye musikksjef, Edward Gardner.  

Himmel og helvete 

Gustav Mahler var født jødisk, men strevde med trosspørsmålet hele sitt liv. Døden var også en fast følgesvenn: Da han som 27-åring i 1888 skrev på både sin første og andre symfoni, hadde han mistet seks brødre, snart en søster og begge sine foreldre.  

Mahlers andre symfoni begynner der hans første slutter, med en helts død. Den første satsen er som heltens begravelsesmarsj å regne, preget av et voldsomt raseri mot døden som har inntruffet. Likevel slår sinnet sprekker, lyset fra himmelen stråler håpefullt inn og bringer bud om verkets hovedtema: Oppstandelsen. 

Like for Gud  

I verkets midterste satser ser Mahler tilbake på heltens liv, hans stigning og fall. Men i den storslåtte finalen, som starter med dommedag, stiger alle jordas døde skapninger til overflaten. Tiggere og rikmannsfolk, konger og lekmenn står side om side i Oppstandelseskoret og synger nettopp: «Aufersteh’n, ja, aufersteh’n», «Oppstandelse, ja, oppstandelse».  

Bernstein, JFK og 9/11 

Mahlers 2. har siden sin urframføring i 1895 blitt et kulturhistorisk verk for store tap og kriser. Leonard Bernstein og New York Philharmonic valgte seg verket for den TV-sendte markeringen av attentatet på John F. Kennedy i 1963. Alan Gilbert fulgte i Bernsteins fotspor og gjorde det samme med det amerikanske orkestret på tiårsmarkeringen for terrorangrepene 11. september 2001.  

Se Leonard Bernstein dirigere New York Philharmonic på CBS TV-sending, 1963.