Also sprach
Zarathustra

Verdens mest kjente intro 

Richard Strauss’ Also sprach Zarathustra er mest kjent for dette: solens triumf, trompetenes fanfare, et kosmisk lydbilde som stråler i C-dur. 

Fra berget der solen står opp, trår profeten Zarathustra ned på jorden for å forkynne nietzscheanske kongstanker om at Gud er død – og at overmennesket, Übermensch, bør ta religionens plass. Strauss’ tonedikt fra 1896 bygger på Nietzsches verk Slik talte Zarathustra – og den symfoniske tolkningen er især preget av motsetningene mellom natur og menneske, mellom C-dur og h-moll.  

Komediens antitese 

Kvelden består også av Johannes Brahms’ Tragic Overture.  

Brahms’ tragiske verk har for en gangs skyld ingen selvopplevd, tragisk bakgrunnshistorie. Noen skal ha det til at verket var skrevet som en overture til en ny produksjon av Goethes Faust – som aldri ble noe av. Sikrere er det at verket ble skrevet parallelt med hans festlige Academic Festival Overture, nærmest som dens emosjonelle antitese.  

Klokker fra Estland 

Arvo Pärts Fratres, latin for brødre, hadde sin verdenspremiere i Stockholm i 1983. Det er skrevet i en periode da estiske Pärt utviklet sin egen stilart kalt tintinnabuli, latin for små klokker, der han brukte enkle treklanger for å simulere nettopp klokker. Fratres er det første verket skrevet med denne teknikken, et stykke fullt av kontemplasjon, men også av intrikate, matematiske mønstre.