Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv

Den flyvende
hollender

Ferdigspilt
Kvinne i svart topp og stripete skjørt Lise Davidsen / Foto: James Hole

Lise Davidsen med stormende kjærlighet

Stjerneskuddet Lise Davidsen i en konsertant framføring av Wagners Den flyvende hollender.

Den store stemmen 

«Kraften hun har i høyden, er et fenomen i seg selv» – det skrev Maren Ørstavik i Aftenposten etter å ha opplevd Lise Davidsen i Skjebnens makt i 2023. 

Den norske stjernesopranen er ekstremt etterspurt internasjonalt. I 2021 ble hun kåret til årets beste kvinnelige sanger av International Opera Awards. Hun vant Spellemannsprisen i klassen årets internasjonale suksess i 2020, og har vært nominert til prisen en rekke ganger. 

Nå kommer hun til Operaen for å synge rollen som Senta i en konsertant framføring av Richard Wagners Den flyvende hollender. Den skal spilles inn live på Hovedscenen, sammen med den Grammy-vinnende bass-barytonen Gerald Finley i tittelrollen. The New York Times kalte kanadieren «en førsteklasses artist.» Å oppleve disse to sammen i Wagners mesterverk er en unik begivenhet. 

Kjærlighetens forløsende kraft 

Handlingen i Den flyvende hollender kommer fra legenden ved samme navn, om spøkelsesskipet som aldri får legge til land, men er dømt til å seile de syv hav til evig tid. Hollenderen er fanget i en forbannelse, og det eneste som kan redde ham, er kjærligheten til en trofast kvinne. Forløsning gjennom kjærlighet er et tema typisk for Wagner. 

Wagner skrev operaen i 1841, inspirert av en stormfull sjøreise som endte med at han måtte søke tilflukt langs norskekysten. Dette regnes som hans gjennombrudd som operakomponist. 

Ny musikksjef på plass 

Edward Gardner, Operaens nye musikksjef, leder Operaorkestret og Operakoret. Nasjonaloperaens Eirik Grøtvedt synger rollen som Styrmannen.

NB! Det vil bli gjort innspilling av konserten (Decca Classics). Derfor ber vi publikum være ute i god tid, og vi gjør oppmerksom på at det ikke er pause underveis.

  • Ingen pause.
  • Det er ikke introduksjon før denne forestillingen.

Handling

Handlingen i Den flyvende hollender kommer fra legenden ved samme navn, om spøkelsesskipet som aldri får legge til land, men er dømt til å seile på de syv hav til evig tid. Hollenderen er fanget i en forbannelse, og det eneste som kan redde ham, er kjærligheten til en trofast kvinne.

Et av skipene til rederen Daland blir tatt av storm og drevet inn i en avsidesliggende bukt. Her møter han en besynderlig fremmed som flakker hjemløs rundt i verden. Den fremmede tilbyr Daland store rikdommer hvis han kan få nattely hos ham. Daland går gladelig med på det, ikke minst fordi denne tilsynelatende eventyrlig rike sjømannen vil be om hans datter Sentas hånd. 

Senta skaper uro i farens hus da hun synger den skremmende og rørende balladen om den flygende hollender. Hun er overbevist om at historien er sann, og at hun selv er kalt til å frelse den ulykksalige mannen fra hans skjebne. 

Jegeren Erik, som elsker Senta, er lei av at hun tenker svermeriske tanker om hollenderen. Han er bekymret for at faren snart vil gifte henne bort, og forgjeves krever han at hun skal gå med på å legge inn et godt ord for ham hos Daland. 

Daland kommer med den fremmede sjøfareren, og Senta gjenkjenner straks mannen hun har gjort det til sitt livsmål å frelse. De to blir snart fortrolige, og Senta sverger hollenderen evig troskap. Daland forstår at det innbringende ekteskapet er innen rekkevidde.  

Sjømennene feirer at handelsskipet har vendt tilbake, og med sin løsslupne oppførsel provoserer de frem ødeleggende og skremmende krefter. 

Erik forsøker enda en gang å vinne Senta og minner henne på at hun en gang for lenge siden sverget ham evig troskap. Hollenderen har lyttet til samtalen i smug og innser at betingelsen for at han skal bli frelst, er umulig å oppfylle. Senta besegler sin troskapsed med døden. 

Medvirkende

  • Musikk og libretto
    Richard Wagner
  • Originaltittel
    Der fliegende Holländer
  • Musikalsk ledelse
    Edward Gardner
  • Konsertregi
    Victoria Bomann-Larsen
  • Medvirkende
    Operakoret og Operaorkestret