De syv
dødssynder

En reise gjennom dødssyndene  

Anna og søsteren hennes er fra Louisiana. For å forsørge familien drar de til syv amerikanske byer, for at de om syv år skal ha nok penger til å kjøpe et hus ved Mississippi-elva. Anna vil forsørge familien sin uten å begå noen av dødssyndene. Det viser seg å være umulig. På reisen møter de dem alle: latskap, stolthet, sinne, fråtseri, utukt, grådighet og misunnelse. 

Anna og søsteren med samme navn er to sider av samme person. Den ene er praktisk og fornuftig, den andre er vakker og emosjonell. Den ene synges av Nasjonaloperaens Eli Kristin Hanssveen, den andre danses av Ida Haugen. 

… overbevisende sunget av Eli Kristin Hansveen

– Aksel Tollåli, Aftenposten

Naken framstilling 

De syv dødssynder var Hanne Tømtas regidebut på Operaen, spilt for kameraer under pandemien. Den nakne og mørke iscenesettelsen kalte Aksel Tollåli i Aftenposten for deilig syndefull, men også brutal, både gjennom sang og dans. Han konkluderer: «Nok en gang klarer Nasjonaloperaen å vise – denne gang med regissør Hanne Tømta – at god historiefortelling ikke behøver store, prangende kulisser.» 

Weill og Brechts siste samarbeid 

Bak De syv dødssynder står radarparet Bertolt Brecht og Kurt Weill, som sammen slo gjennom med Tolvskillingsoperaen i 1928. De syv dødssynder, skrevet i 1933, ble deres siste store samarbeid. Her bobler ironien og tvetydigheten, forsterket av hovedpersonens dobbelthet. 

Utdrag fra Weills Mahagonny

I tillegg får vi en instrumentell framføring av Tänze aus Mahagonny: «Alabama-Song», «Denn wie man sich bettet», «Ich habe gelernt», «Ach bedenken Sie, Herr Jakob Schmidt», «Jetzt hab’ ich gegessen zwei Kälber» og «Erstens, vergesst nicht, kommt das Fressen».