Ordliste

Autodafé: Ordet kommer fra portugisisk auto da fé, og betyr «akt av tro». Det refererer til en seremoni særlig forbundet med den spanske inkvisisjonen, hvor de dømte ble ført foran et publikum. Ordet ‘autodafé’ kan referere både til selve seremonien og til den offentlige straffen eller ydmykelsen av de anklagede som ble funnet skyldige i kjetteri, altså i å gå imot kirkens lære. Seremoniene ble ofte holdt på store, åpne plasser og kunne tiltrekke seg store folkemengder. Autodafeer var ment å virke avskrekkende og opprettholde sosial orden ved å skremme andre fra å avvike fra den offisielle troen.  

Den spanske inkvisisjonen: En domstol opprettet i 1478 av de katolske monarkene i Spania, kong Ferdinand II av Aragon og dronning Isabella I av Castilla. Hensikten var å sørge for at den katolske tro var den dominerende, og straffe personer som var mistenkt for kjetteri, det vil si å ha avvikende oppfatninger eller praktisere en annen religiøs tro. Inkvisisjonen var kjent for sine strenge og ofte brutale metoder, som hemmelige anklager, bruk av tortur og en rettsprosess som sjelden tillot de anklagede en rettferdig rettergang. De som ble funnet skyldige, kunne få straffer som offentlig botsgang, fengsling – og i alvorlige tilfeller, henrettelse ved brenning på bålet. Den spanske inkvisisjonen førte til massiv forfølgelse av jøder og muslimer, og har blitt et symbol på farene ved kombinasjonen av religiøs intoleranse og politisk makt.  

Candide: Navnet til hovedpersonen i fortellingen kommer fra det latinske candidus, som betyr ‘ren’ eller ‘hvit,’ og som på fransk får betydningen ‘uskyldig’. Skikkelsen Candide fungerer i Voltaires historie som et blankt ark som andres ambisjoner, forbrytelser og hykleri projiseres på. 

Cunegonde: Navnet til Candides store kjærlighet kan referere til Cunigunde av Luxembourg (ca. 975–1040), som var keiserinne av Det hellige romerske riket gjennom sitt ekteskap til keiser Henrik II, og som senere ble helgen. Navnet kommer fra de gammelhøytyske ordene ‘kuni’ (som betyr ‘slekt’) og ‘gund’ (som betyr ‘krig’). Men den første delen av navnet kan også være ment som et ordspill, og refererer til de kvinnelige kjønnsorganene (latin: cunnus , fransk: con). 

Jesuitt: En person som tilhører jesuittordenen. Jesuittordenen er en del av Den katolske kirke. Denne ordenen ble grunnlagt i 1534 av Ignatius av Loyala, som senere ble erklært som en helgen. Ordenens mål var å misjonere og reformere kirken innenfra. Jesuittene er munker, men de lever ofte ikke i vanlige klostre. I stedet sendes de ut i verden for å undervise og tjene kirken. De er kjent for sine utdanningsinstitusjoner, sine åndelige, meditative øvelser og for sin kamp mot sosial urettferdighet. 

Optimisme: En optimist vet det går bra til sist, men optimisme viser også til en filosofisk fagbetegnelse, som ble vanlig fra 1700-tallet. Den bygger på ideen om at vår verden er «den beste av alle mulige verdener». Den tyske filosofen Gottfried Wilhelm Leibniz forsøkte å forklare «det ondes problem» – hvordan en god og allmektig Gud kunne tillate ondskap. Når detr det vonde inntreffer, som for eksempel et jordskjelv, er dette likevel en del av den gode Guds større mening.   

I optimismen blir kontraster viktige (som godt og ondt, lykke og lidelse). Uten lidelse ville man for eksempel ikke kunne verdsette lykke. Leibniz så universet som et harmonisk og velordnet system, hvor alt er forbundet og bidrar til en utvikling mot stadig bedre tilstander.  

Voltaire var en av de mest kjente kritikerne av filosofisk optimisme. I Candide blir Leibniz' ideer karikert gjennom karakteren Pangloss, som gjentakende ganger hevder at «Alt er til det beste i denne beste av alle mulige verdener,» selv når han og hans venner møter forferdelige lidelser og katastrofer. Gjennom satire peker Voltaires verk på hvordan virkeligheten ofte strider mot en slik enkel og påståelig filosofi.  

Pikaresk: Har du studert litteraturvitenskap, nikker du kanskje gjenkjennende til dette ordet. Det viser til en sjanger, pikareskromanen, som oppsto i 1500-tallets Spania (jf. spansk pícaro 'slyngel, skurk; skøyer'). Her møter vi en omstreifende hovedperson, som har en kritisk holdning til personer som står høyere på rangstigen. Handlingen er sammensatt av eventyrlige og brokete enkeltepisoder i hovedpersonens liv, som Miguel de Cervantes’ Don Quijote (1605) eller Candide, ou l'Optimisme (1759) av Voltaire. 

Pogrom: Betyr etnisk rensning og refererer til en organisert, voldelig forfølgelse av et religiøst eller etnisk mindretall, særlig jøder. 

Prekæs: Betyr «vi snakkes» på østfoldsk! 

Quod erat demonstrandum: Er latin og betyr «hvilket skulle bevises». Forkortelsen, q.e.d., settes etter et matematisk bevis for å angi at man har lyktes i å bevise det man søkte å bevise.  

Ribaldry: Et engelsk ord vi hører flere ganger, som kanskje ikke alle kan?  Ribaldry refererer til grov eller uanstendig humor, ofte med en seksuell undertone. Det involverer gjerne et vulgært språk, skøyerstreker eller referanser til seksuelle handlinger på en noe frekk eller uforskammet måte. Ribaldry kan man finne både i litteratur, komedier, sanger eller i dagligdagse samtaler, der målet er å underholde ved å bryte sosiale konvensjoner om anstendighet. 

Syfilis: en seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen har en lang historie og har vært kjent siden 1400-tallet. Den utvikler seg i stadier og vil på sikt angripe hjertet og kroppens nervesystem. Fra 1500-tallet behandlet man den med kvikksølv.  I en kort periode, i sykdommens spede barndom i Europa, var visstnok det å ha syfilissår i ansiktet et statussymbol hos noen menn. Syfilisens plagsomme pox (kopper) eller pokker, har også gått inn i det norske språket. Uttrykket pox er opphav til uttrykket «pokker» og «for pokker».  Sier du «pokker ta deg», ønsker du at den andre skal bli smittet av syfilis.   

Tessitura: Viser til en sangers stemmeomfang – de tonene som en sanger over tid kan synge med god klang, i den klangfargen og med det nødvendige volumet som kreves for en spesiell rolle eller parti.  

Voltaire: Dette er mannen bak den filosofiske fortellingen Candide, ou l'Optimisme (Candide, eller Optimismen), som operetten bygger på. Navnet Voltaire var et pseudonym; hans egentlige navn var François-Marie Arouet, og han levde fra 1694 til 1778. Voltaire kom fra en borgerlig familie i Paris og gikk i skole hos jesuittene. Han var forfatter, historiker, filosof og satiriker, og var kjent for sin skarpe intelligens og kritikk av samtidens makthavere og institusjoner. Voltaires tanker og skrifter om borgerlige friheter – inkludert religionsfrihet og ytringsfrihet – ble sentrale i det vi kaller opplysningstiden, og la et viktig grunnlag for den franske revolusjonen. I tillegg var Voltaire kjent for sin humor og evne til å formidle komplekse ideer på en tilgjengelig og underholdende måte.