Tornerose

Kongeparet har lenge ønsket seg et barn, men ønsket har ikke gått i oppfyllelse. Nå er de helt desperate. Fra feriket – stedet der spedbarna hentes til menneskene – stjeler de et pikebarn som viser seg å være akkurat den piken som feen Carabosse har omsorgen for. På kongsgården er alle travelt opptatt med forberedelsene før dåpen til lille Aurora. Både tjenerskapet, guvernanten og seremonimesteren har hendene fulle før de fasjonable gjestene ankommer. Blant de inviterte er også seks feer som kommer med gode ønsker for den lille prinsessen. Da den storslagne festen når høydepunktet, kommer plutselig Carabosse, som man klokelig nok ikke har invitert. For å straffe kongeparet lyser hen en forbannelse over Aurora: I sin grønneste ungdom skal hun stikke seg på en tein og dø. De andre feene forsøker å jage Carabosse bort fra festen.

Carabosse har ikke kommet over tapet av lille Aurora og er fortvilet over raseriutbruddet sitt under dåpen. Det verste er likevel at hen klandrer seg selv for å ha lyst en forbannelse over Aurora, en forbannelse som ikke kan kalles tilbake. 
Det var jo ene og alene kongeparet hen skulle ha forbannet.

Prinsesse Aurora feirer 16-årsdagen sin. Blant de mange gjestene er det også fire prinser. Ingen av dem er i stand til å sjarmere Aurora. Kongen ønsker å skåne Aurora for skuffelser og alt vondt. Også nå forsøker han å trøste henne. Litt senere, i tummelen mens alle danser vals, støter Aurora på en fremmed kone som gir henne en tein. Carabosse rekker ikke å rive den ulykksalige gaven fra prinsessen i tide; Aurora har allerede stukket seg på teinen, og nå er hun tilsynelatende tapt for alltid. Kongen overøser Carabosse med de verste bebreidelser. Hen forlater festen, dypt ydmyket og fortvilet over at Aurora er blitt et uskyldig offer for forbannelsen hans. Syrinfeen kommer til unnsetning og gjør om på dødsforbannelsen. Hen lar Aurora og alle andre som er til stede, falle i dyp søvn. Søvnen skal ikke opphøre før Aurora blir vekket av et kyss av ekte kjærlighet.

Det har gått lang tid. Prins Désiré og hans forlovede er på utflukt med et stort følge da de støter på et forhekset slott som er omgitt av tornebusker. Prinsen føler en særlig dragning mot dette eiendommelige, fortryllede stedet. Mens han er alene, viser syrinfeen seg for ham. Hen viser ham prinsesse Aurora i et syn, og han blir øyeblikkelig trollbundet. Nå vil han bare finne Aurora. Under letingen møter han Carabosse og hens følge. Av omsorg for Aurora ønsker Carabosse å finne ut om Désiré virkelig elsker prinsessen. Litt senere finner de andre feene prinsen livløs. Syrinfeen får ham til å våkne opp, slik at han kan vekke Aurora med et kyss. Men til prinsens og feenes forferdelse mislykkes tornerosekysset!

Carabosse fortviler også over at hen nå tydeligvis har mistet Aurora for alltid. For å ta avskjed gir hen den sovende prinsessen et ømt kyss på pannen, og da åpner Aurora endelig øynene. Med et kyss av ekte kjærlighet har Carabosse vekket prinsessen til live igjen. Auroras første blikk faller på Désiré. Det er kjærlighet ved første blikk. Det sovende hoffet har også våknet. Aurora kan nesten ikke tro det, men plutselig går det opp for henne at hun som barn av feriket har magiske evner og kan frigjøre seg fra alle bånd og bestemme over livet sitt selv. Atter en gang får hun alle til å falle i søvn, også foreldrene! Med et kyss vekker Aurora kun prinsen, som har vunnet hjertet hennes.