Portner/
Kylián/
Balanchine

Publikumsrolleliste

Portner-Kylian-Balanchine 24.03.23.pdf

Divertimento nr. 15 

Koreografi George Balanchine 
Musikk Wolfgang Amadeus Mozart 
Kostymer Karinska 
Musikalsk ledelse Arvid Engegård
Medvirkende Operaorkestret (strykere + 2 horn) 

27’52’’ 

Koreografi/scenografi Jiří Kylián 
Musikk Dirk Haubrich 
Kostymer Joke Visser 
Lysdesign Kees Tjebbes 

Some Girls Don’t Turn 

Koreografi Emma Portner 
Musikk Theodore Cale Schafer, Shaakir Muhammad, Noah Rubin, Emiko Rochelle og J Tyler Johnson, Kali Malone,  Tonsartssbandht m.fl.
Kostymer Bregje van Balen
Lysdesign Eric Chad

Introduksjonsforedrag

Hør Maria Børja fortelle deg om balletten Portner/Kylián/Balanchine. Du kan høre Operaen på øret der du pleier å høre podkaster – for eksempel på Spotify, Apple, Pocketcast eller acast.

Her kan du lese tekstversjonen av podkasten.

Nedlastbare pressebilder

Foto: Erik Berg | Den Norske Opera & Ballett

Kjære publikum,  

Denne kvelden spenner over ett århundre og tre generasjoner av koreografer. George Balanchine, Jiří Kylián og nå, Emma Portner, har endret måten vi ser på dansen i vår samtid.  

Kvelden avsluttes med en verdenspremiere. Det startet med en gul post-it lapp som lå klistret på skrivebordet mitt en dag i 2019, og på den sto det et navn jeg ikke kjente: Emma Portner. Ikke var hun en del av den etablerte ballettbransjen, men hennes intrikate dansespråk og sterke kvaliteter som danser og koreograf var ikke mer enn et googlesøk unna. Vi hadde akkurat startet opp Koreografisatsingen Artemisia, og jeg var på jakt etter nye koreografstemmer.  

Den gule lappen har ført til et stykke balletthistorie: verdenpremieren på Portners duett islands våren 2020, som senere ble en del av en internasjonal turné og nå skal settes opp av den kanadiske nasjonalballetten – og, Some Girls Don’t Turn som du skal se. I denne forestillingen står Portner skulder ved skulder med to mesterkoreografer fra balletthistorien – George Balanchine og Jiří Kylián.  

Vi starter med norgespremieren på Divertimento nr. 15, der lettheten i Balanchines koreografi flyter med Mozarts musikk. Med 28 musikere i orkestergraven og seksten dansere på scenen, er formatet intimt, men klangen fra både dansen og musikken bærer og fyller rommet.  

Balanchine dyrket den klassiske balletten, men fornyet den ved å ta bort handling, kulisser og staffasje. Igjen sto ren dans, ren musikk, ren teknikk. Også Kyliáns dans har sin base i den klassiske balletteknikken. Her er ingen tåspissko, men en forestillingsverden som på mesterlig vis klarer å favne selve livet i ordløse bilder: Det hastige, det foranderlige, og i hvert eneste verk, kjærlighet og død. Kylián gir meg alltid følelsen av at tiden stopper opp, som om han skaper for evigheten. Mens han selv gir en kjølig og presis nedtegnelse av tid: 27’52’’ er tittelen, og så mange minutter varer balletten. 

Portner kaller Some Girls Don’t Turn “et flytende utsagn”, og det er både en reaksjon mot det stringente i ballett (ikke alle kan ta en piruett!) og synet på kjønn. Der Balanchine er kjent for sitt utsagn “Ballet is woman” og Kyliáns verker viser duetter med kvinner og menn som likeverdige partnere, ønsker Portner å oppdage ballett på nytt – uten den tradisjonelle oppfatningen av kjønn.  

Der Portners verk flyter sømløst av gårde og skaper slående visuelle bilder, er det ingen stjerner. Det er kollektivet av dansere, samflyten og samarbeidet som er stjerna. Likevel er jeg så utrolig stolt av disse sterke individene som utgjør kollektivet og står på scenen foran deg i dag.  

Velkommen inn!  

Ingrid Lorentzen,
ballettsjef