Mezzo-Tone i sitt
rette element
Det har vært en interessant sesong for Nasjonaloperaens eneste fast ansatte mezzosopran. Hun startet høsten som Angela, en av hovedrollene i Missy Mazzolis nyskrevne verk The Listeners, urframført høsten 2022. Deretter dro hun til Praha og sang Døden i operaen Flammen av Erwin Schulhoff, før hun dro tilbake til Oslo og gjorde 1. tjenestepike i Elektra. Og nå står spåkvinnen Ulrica i Maskeballet endelig for tur.
Verdis operaer er ikke for nybegynnere
Tone har hatt en rekke store mezzo-roller på Operaens hovedscene, som blant annet tittelrollene i Bizets Carmen og Rossinis Askepott. Men Verdi-rollene har hun ventet med, helt til hennes sanglærer og mentor, den kjente norske sopranen Elizabeth Norberg-Schulz, tok det opp etter Askepott-premieren våren 2019: – Nå kan vi begynne å se på Verdi. Mestrer du Rossinis kompliserte krumspring, vil det være enklere å synge Verdi.
Det var derfor en stor glede for Tone da operasjef Randi Stene ønsket henne som spåkvinnen / den klarsynte Ulrica i Maskeballet. Nå føler Tone at hun er der hun skal være.
Hvis vi ser bort fra Lady Macbeth, som er en rolle som kan synges både av dramatiske sopraner og dramatiske mezzosopraner, så skrev Verdi ingen opera for en mezzosopran i hovedrollen. Men dette betyr ikke at det ikke finnes interessante mezzo-roller i Verdi-repertoaret; snarere tvert imot. Azucena (Trubaduren), Amneris (Aida), Eboli (Don Carlo) – som for øvrig er Tones drømmerolle!, Preziosilla (La forza del destino) og Ulrica (Maskeballet) – de er alle fantastiske roller.
Å synge Verdi er som en perfekt innøvd ballett
Giuseppe Verdis mezzosopraner er virkelig interessante damer med karakter, de har ofte langt mer intrikate personligheter enn hovedrollen selv, og Verdi krever det ypperste innen vokal skjønnhet og utholdenhet av sine mezzoer.
Så hvordan går Tone fram når hun skal begynne på en slik rolle?
Tone starter opp med sangtimer med Elizabeth Norberg-Schulz, der de jobber seg grundig gjennom all musikken. Hun tar opp disse timene, slik at hun kan hører på seg selv synge igjen og igjen på øvingsrommet i etterkant.
Tone forklarer at denne musikken er upløyd mark for henne, så hun må få den under huden. Der Rossinis musikk gjerne har raske og lette toner hele veien, så er det nesten motsatt hos Verdi, med lange melodiske linjer med full kraft i stemmen hele tiden. Alt må være gjennomtenkt og gjennomsunget, fra den ene tonen til den andre.
– Mister du grepet, er det vanskelig å plukke opp linjen igjen. Det er som en ballett, sier Tone, – der all koordinasjonen må være innøvd og på plass.
– Hva er det mest utfordrende med denne rollen?
– Det er uten tvil starten, den første linjen jeg skal synge, svarer Tone raskt. – Den ligger dypt, og du må være der med en gang – i tillegg til at det første ordet er Re og e er den vanskeligste vokalen for meg. Den kan uttales på så mange måter, mørk, lys, åpen lukket.
Ikke alle roller gir nok rom til å uttrykke seg som man vil
Og hva tenker du er det beste med rollen?
– Det beste med rollen er at jeg endelig får ta plass både stemmemessig og scenisk. Jeg har jo gjort Flora (La traviata) og Maddalena (Rigoletto), to mindre Verdi-roller som jeg ikke er spesielt glad i, fordi jeg føler at stemmen min ikke får plass eller tid til å uttrykke seg. Det handler ikke om at jeg skal være midtpunkt, men om det å få den plassen og tiden som jeg trenger til å uttrykke meg musikalsk, og det føler jeg absolutt at jeg får med Ulrica.
Tone fortsetter ivrig: – Selv om Ulrica ikke er hovedrollen, så har hun jo en sentral rolle i operaen. Det er Ulrica som kommer med spådommen om at Kong Gustav III kommer til å dø, og at det vil være en av hans beste venner som kommer til å ta livet av ham.
– Hvordan har det vært å jobbe fram din sceniske karakter sammen med regissør Karolina Sofulak?
– Det er veldig gøy å få spille en karakter som har noe å si for utfallet av handlingen. Istedenfor at jeg har skullet gå inn og kopiere hvordan kjente mezzosopraner tidligere har tolket rollen, har Karolina latt meg forme min egen Ulrica. En Ulrica med mer liv, humoristisk sans og med glimt i øye. For meg er Ulrica business- og street-smart. Hun har en evne til å plukke opp ting, hun kjenner alle og vet hvordan folk er satt sammen.
Tone har stor respekt for denne rollen, og hun har lenge drømt om å få gjøre den. Men det stopper ikke der: Allerede i mai synger hun Verdis Requiem med Oslo Filharmonien, og hvem vet om det blir en ny Verdi-rolle i kommende sesong? Mer kan vi ikke røpe foreløpig; følg med når vi lanserer neste sesong 27. april!