Fram

Ameli er gammel. Å gå opp trappen kjennes som en ekspedisjon til Nordpolen.

Sønnen Andreas kommer og Ameli forbanner livet. Han forteller at han skal ha barn, og at Ameli må leve lenger så hun får oppleve dette. Ameli blir sjalu på at hun ikke er nok for ham.

Huset knirker. For Ameli blir det et skip, på innseiling til Nordpolen. Hun er på Fram og Nansen er om bord. Og hun er sterk, akkurat som skipet.

Andreas finner Ameli hjelpeløs på gulvet. Ameli lover at hun skal leve for det nye barnet. Andreas innser at han ikke greier å ta vare på moren sin alene. Ameli drømmer seg tilbake til Fram.

En arrogant Nansen tvinger en motvillig Ameli til å bli en del av mannskapet.

Isen skrur. Ameli og mannskapet må forberede seg på å bli. Ameli sender beskjed til Andreas via en sel. Nansen vil skyte selen, men Ameli forhindrer ham. De krangler.

Krangelen blir avbrutt av en isbjørn.  Isbjørnen legger Ameli i bakken, det er som den prøver å si henne noe. Nansen skyter på bjørnen, som angriper Nansen, før Ameli dreper den.

Ameli kjenner seg sterkere og yngre etter å ha drept bjørnen, mens Nansen ser at han har møtt sin likekvinne. De ligger sammen. Nansen kommenterer et bilde av huset hennes som henger på veggen, og Ameli skjønner at Nansen ikke er virkelig. Nansen forsøker å få henne til å fortsette å drømme, men mislykkes. Det går opp for Ameli at isbjørnen er Andreas.

Ameli våkner opp, og båten er blitt et sykehjem. Det har blitt vår. Andreas har solgt huset hennes. Ameli finner Nansen blant mannskapet, som har blitt beboere og ansatte. Nansen og Ameli drømmer om kjærligheten og livet i Fram.

Mannskapet, Nansen og Ameli blir utålmodige av å vente i isødet, og bestemmer seg for å kjempe seg til fots mot Nordpolen.

Ameli og Nansen går seg bort. De gir opp, og Nansen ser på landskapet rundt seg som et forvarsel om hele jordens fremtidige død. Men Nansen klarer ikke å forsone seg med døden. Han vil heller leve enn å nå Nordpolen. Mannskapet og Nansen snur.

Ameli fortsetter mot Nordpolen, hun har ingenting å miste. En isbjørn stanser foran henne. Hun vil skyte den, men bjørnungen som er med, minner henne på at barn trenger foreldrene sine, og hun skjønner at hun må tilbake til Andreas.

Ameli kommer tilbake til Andreas i en seng. Hun vil ikke dø fra ham og barnet som skal komme. Han gir henne derimot lov til å slippe taket.

Amelie kommer fram.