LIGHT OF PASSAGE

Light of Passage, Crystal Pites nye verk framført av Nasjonalballetten, danses til Henryk Góreckis Symfoni nr. 3, op. 36, «Symphony of Sorrowful Songs».

Tre akter

Verket består av tre akter. Den første akten, Flight Pattern, som Pite skapte for 36 dansere i The Royal Ballet i 2017, uttrykker flyktningenes vanskelige situasjon. Pites verk balanserer på grensen mellom tidligere traumer og en ukjent framtid.

«Den første akten i Symfoni nr. 3 minner om et palindrom», sier Pite. «Fornemmelsen og lyden av ’de mange’ bygges opp og rives ned på hver ende, med klagesangen til et enslig menneske i sentrum. Denne ensomme stemmen gjør den enorme lidelsen til noe vi kan nærme oss og legemliggjøre.»

«I denne akten er det en frase – et fragment av koreografisk materiale som vi kalte ‘flight pattern’. Dette motivet inneholder et gjentakende mønster der føttene er forankret og tunge mens den øvre delen av kroppen og armene beveger seg som vinger, søkende i luften. Denne frasen rommer spenningen mellom desperasjonen og håpet.»

Den andre akten, Covenant, er inspirert av FNs barnekonvensjon, og her danser seks barn sammen med 18 medlemmer fra ballettkompaniet.

«Covenant er et koreografisk uttrykk for vår plikt til å beskytte barna og jorda de skal arve», sier Pite.

Konvensjonen har fire sentrale prinsipper: ikke-diskriminering, barnets beste, barns rett til liv og utvikling og barns rett til å bli hørt. «Jeg ville se om jeg kunne gjøre løftene i dette dokumentet om til koreografi, om jeg kunne gi prinsippene form og la dem bli uttrykt gjennom dans.»

Etter tumulten og flukten i Flight Pattern og løftet om en trygg overgang i Covenant, kretser temaet rundt grenser og overganger også i verkets tredje akt, Passage. Her utforsker Pite bortgang, tap og sorgen ved separasjon, og hun inviterer to eldre dansere til å danse sammen med ensemblet på 36. «Passage handler om den siste grensen mennesket krysser», sier Pite. «Om overgangen mellom det kjente og det ukjente. Om å bevege seg fra denne verdenen til det som måtte komme etterpå, og om den uendelige avstanden mellom dem som har gått bort, og dem som blir igjen.» I tillegg til Góreckis musikk henter Pite inspirasjon fra Mary Olivers dikt «In Blackwater Woods», som slutter slik:

To live in this world
you must be able
to do three things:
to love what is mortal;
to hold it
against your bones knowing
your own life depends on it;
and, when the time comes to let it go,
to let it go.

«Selv om temaene i verket er tunge, ligger det også stor optimisme i å sette opp et slikt verk, det gir oss en mulighet til å knytte bånd med hverandre», sier Pite. «Erfaringene som oppstår når mennesker samarbeider om å skape et kunstverk og publikum kommer sammen for å se det, er oppløftende, frydefulle og sterke. Jeg ønsker å gjøre ballettscenen til en arena der vi kan samle oss rundt det vi ikke kan forstå, og gripe tak i det sammen.»