Operahistoriens
glade gutter

Mozart som produktiv levemann 

Da Wolfgang Amadeus Mozart kom til Wien 1781, skapte han seg først et navn som en svært dyktig pianist, og etter hvert også som komponist. De første årene her var av de beste i Mozarts korte liv: Han var svært produktiv (mellom 1782 og 1786 skrev han blant annet 15 konserter), han giftet seg med Constanze, og i noen år tillot økonomien dem å leve et riktig så behagelig liv. De flyttet til en dyr leilighet, Mozart skaffet seg et kostbart hammerklaver – og et biljardbord, som kostet en tredjedel av instrumentet. I noen år var huset fylt av sang og musikk, kort- og biljardspill.  

På denne tiden var unge Mozart nærmest besatt av klær og hvordan han tok seg ut. I et brev til baronesse von Waldstatten skrev han: «Den nydelige røde jakken som pirrer hjertet mitt så nådeløst – vær så snill og la meg få vite hvor den kan kjøpes og hvor dyr den er (…) for jeg ble helt oppslukt av dens skjønnhet og ikke av prisen. Jeg simpelthen må ha en slik jakke, så det er verdt strevet å få disse knappene, som jeg ikke kan få ut av hodet. (…) De er laget av perlemor med flere hvite stener rundt kanten, og en nydelig gul sten i midten. Jeg vil ha alt som er godt, ekte og vakkert!» 

Luksusfellen 

Mozart skjønte at syngespill ikke lenger var veien å gå hvis han skulle slå gjennom kommersielt og ikke minst opprettholde livsstilen sin, og han ønsket å bevege seg mer over i den komiske sjangeren (opera buffa). 

I denne perioden møtte han en annen dandy i Wien, som hadde gjort stor suksess som librettist for flere komponister: Presten Lorenzo Da Ponte var opptatt av status og posisjon, han var en moteløve og levde et utsvevende liv. Hele tiden var han travel med å skrive, omskrive og bearbeide andres operatekster, for å tilpasse dem nye komponisters ønsker og krav. Totalt sto Da Ponte bak 28 librettoer. 

Prest, pimp og poet 

Lorenzo Da Ponte (1749–1838) levde selv et liv som kunne egnet seg i en opera, så fullt av selvmotsigelser at det er vanskelig å forstå at han var bare én person: Han var født jødisk, men konverterte til katolisismen, han var prest, playboy og familiemann. Da Ponte var en vennligsinnet lærer og en intrigemaker av rang, en middelmådig poet og en av de største opera-librettistene som har levd. Han ble elsket, hyllet og hatet. 

Han ble ordinert som prest i 1773, skrev poesi på italiensk, latin, gresk og hebraisk, og jobbet som språklærer i Venezia. I 1779 ble han dømt for ekteskapsbrudd, og for at han hadde bodd i et bordell og angivelig organisert virksomheten der. Dermed ble han bortvist fra Venezia i 15 år.  

Da Ponte dro til Wien, og keiser Joseph II ansatte ham som hoffpoet ved det italienske teateret, der han skrev librettoer for flere komponister, blant dem Antonio Salieri og Vicente Martín y Soler.  

Vellykket samarbeid 

Omsider fikk Mozart overtalt Da Ponte til å skrive for seg, og i 1786 kom resultatet av deres første store operasamarbeid, Figaros bryllup. Operaen fikk en ganske god mottagelse i Wien, og ble umiddelbart en ubestridt suksess i Praha.  Mozart bestilte straks et nytt verk av sin nye kompanjong. 

Da Ponte hadde altfor mye å gjøre, men inngikk et veddemål med keiseren om at han skulle greie å skrive tre librettoer samtidig. Dermed fikk han overtalt Mozart til å bruke et allerede eksisterende materiale, nemlig Giuseppe Gazzanigas opera om kvinnebedåreren Don Juan, som var blitt satt opp året før. 

Etter flere utsettelser ble omsider Don Giovanni satt opp i Praha 29. oktober 1787 – og ble svært godt tatt imot. Det blir sagt at selveste Casanova kom med råd og innspill da Da Ponte skrev om den kjente kvinneforføreren, og han var til stede under premieren.  

Etter et par år fulgte den tredje og siste operaen i Mozart-Da Ponte-samarbeidet: Così fan tutte ble satt opp i  Wien i 1790, og var et bestillingsverk fra keiser Joseph.  

Fra librettist til kjøpmann til operasjef  

Bare en måned etter at Così fan tutte så dagens lys, døde keiser Joseph II. Da Ponte mistet dermed sin beskytter, og ble tvunget til å forlate Wien. Han dro først til Paris, deretter til London med Nancy Grahl, som han giftet seg med og fikk flere barn med. Det var slutt på tiden da elskerinnene knivstakk hverandre i kamp om å oppnå hans gunst, og ikke minst var perioden som librettist over. 

I 1805 hadde han pådratt seg stor gjeld i London, og var blitt arrestert tretti ganger i løpet av tre måneder for samarbeid med velkjente kjeltringer. Til slutt flyktet han og familien til USA, der han først livnærte seg som kjøpmann og italiensklærer. Siden åpnet han en bokhandel, og ble som første utlending professor i italiensk litteratur ved Columbia College i New York.  

Han jobbet utrettelig for å introdusere italiensk musikk og litteratur for amerikanerne, og det var han som gjorde blant annet Rossini kjent i USA. I 1833 grunnla han The New York Opera Company – et italiensk operahus som skulle bli forløperen til New York Academy of Music og Metropolitan Opera. Da Ponte drev dette som alt annet han hadde startet: Det ble en kunstnerisk suksess, men en økonomisk fiasko, og operaen ble lagt ned etter to sesonger, nedsyltet i gjeld. Tre år senere døde han, i en alder av 89.  

Livets lekne drama 

 I dag er de fleste enige om at de tre operaene som kom ut av samarbeidet mellom Mozart og Da Ponte, er blant de største i operalitteraturen. Levemannen Da Ponte bidro i høyeste grad til å inspirere og forsterke Mozarts mangefasetterte skildring av menneskesinnet. Livets «lekne drama» (dramma giocoso) fortsatte inn i kunsten de skapte sammen.