Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv

Klaverserien:

Leif Ove
Andsnes

Ferdigspilt
Leif Ove Andsnes ved flygelet Foto: © Helge Hansen_Sony Music Entertainment

Tsjekkisk pianopoesi

Leif Ove Andsnes har trollbundet publikum med sin musikalske eleganse og suverene virtuositet i over 30 år. Tsjekkisk melankoli og Beethovens nest siste sonate står på programmet når han er tilbake på Hovedscenen.

Musikken til Janáček og Dvořák har fulgt Leif Ove Andsnes gjennom hele livet, etter at han studerte hos den tsjekkiske klaverpedagogen Jiří Hlinka i Bergen. I tillegg til stjernepianistens  tsjekkiske favoritter, henter han også fram verker av Ludwig van Beethoven og Alexander Vustin. 

En følelsesladd affære 

Leoš Janáček var lidenskapelig opptatt av sitt fedreland. Sonate nr. 1, som har fått tilnavnet «Fra gaten», er skrevet som en reaksjon på at en snekker ble stukket i hjel av østerrikske soldater på åpen gate.  

Sonaten hadde opprinnelig tre satser, men grepet av tvil over verkets kvalitet, rev Janáček ut tredjesatsen og brente den. Etter premieren i 1906 kastet han hele verket i elven Vltava. Han angret med det samme, og beskrev selv synet av notearkene nedover elven som flytende svaner.  

Pianisten som urframførte verket, kjente heldigvis til Janáčeks temperament, og hadde laget kopier av de to første satsene i skjul. Først på Janáčeks 70-årsdag turte hun å fortelle ham dette, og han godkjente publisering av sonaten som et to-satsig verk. 

Dvořáks poesi 

Antonin Dvořáks klaververker blir ofte overskygget av hans symfonier og kammermusikk. Våren 1889 markerte et vendepunkt da han komponerte den stort anlagte syklusen Poetiske tonebilder. Her utforsker han et mer poetisk og beskrivende tonespråk, noe han etter hvert også overførte til sine symfoniske verker.   

Beethovens nest siste  

En døv Beethoven, alene i jula 1821, fortvilet over at tonene var enklere å høre i fantasien enn på pianoet; det var bakteppet for komponistens nest siste pianosonate.  

Den fortettede sonaten han skrev i denne perioden, op. 110, er like forstyrret som den er genial. Den viser en kunstner som utålmodig driver fra idé til idé, med en enkel og rapsodisk førstesats – videre til en andresats full av eksplosivitet og rytmiske elementer. 

Men det er tredjesatsen som er hjertet i verket. Den pulserer av levd liv: fra en mørk og personlig klagesang – til en åndelig fuge, som drar veksel på Johannespasjonen av J. S. Bach.  

  • CD-signering i foajeen etter konserten

Program

Leoš Janáček:  Piano sonata, 1. X. 
Forutanelse (Předtucha) 
Død (Smrt) 

Alexander Vustin: Lamento  

Ludwig van Beethoven: Sonate nr. 31 i Ass-dur, op. 110 
Moderato cantabile molto espressivo 
Allegro molto 
Adagio ma non troppo – Allegro ma non troppo 

Pause 25 minutter 

 

Antonin Dvořák: Poetiske tonebilder, op. 85 
Nocturnal Path/ Nattlig sti 
Toying/ Lekende 
At the old castle/ Ved det gamle slottet 
Spring Song/ Vårsang 
Peasant Ballad/ Bondens ballade 
Sorrowful/ Sorgfull 
Furiant/Rasende 
Goblin's Dance/Goblins dans 
Serenade/ Serenade 
Bacchanale/Bacchanale 
Tittle-Tattle/Tittle-Tattle 
At the Hero´s grave/ Ved heltens grav 
At the holy mountain / Ved det hellige fjellet