Eugen
Onegin

Scenetrailer

Operaen på øret: Introduksjon 

Hør dramaturg Hedda Høgåsen-Hallesby fortelle om Tsjajkovskijs opera, og om denne oppsetningen, i regi av Christof Loy.

Operaen på øret finner du på Spotify, iTunes eller der du pleier å høre podcaster.

Operaen på øret: Premieresamtale

Kan man se paralleller fra Eugen Onegin til dagens datingkultur? Hvem var Onegin? Dramaturg Hedda Høgåsen-Hallesby møter operasjef Annilese Miskimmon, regissør Christof Loy og psykolog Sissel Gran.

Operaen på øret: Reportasje med Audun Iversen

Audun Iversen synger hovedrollen i Eugen Onegin. Her forteller han om sin tolkning av denne skikkelsen – og om sitt forhold til Tsjajkovskijs musikk.

Hør Operaen på øret på Spotify, iTunes eller der du pleier å høre podcaster!

Operaen på øret: Reportasje

I denne episoden om Tsjajkovskijs opera får du blant annet vite hvorfor sangerne i Operakoret ikke får snakke med noen fra den russiske byen Novosibirsk, og hvorfor regiassistenten brukte jula til å lage middag for flere uker.

Operaen på øret finner du på Spotify, iTunes eller der du pleier å høre podcaster.

Nedlastbare bilder

Foto: Erik Berg

Første del (Alene)

Den unge Tatjana bor sammen med søsteren Olga, moren Larina og en gammel amme på en herregård på landet, langt fra storbyer som St. Petersburg og Moskva. Tatjana elsker denne idyllen. Her kan hun føle seg som et barn, her drømmer hun om et liv snarere enn virkelig å leve det.

Kjærlighet og hjertesorg er fortsatt noe hun bare kjenner fra bøkenes verden, men dette endrer seg idet Lenskij, som bor i nærheten, har med seg vennen Eugen Onegin på besøk.
Mye fortelles om denne nye naboen – at han bare motvillig har flyttet på landet for å pleie sin alvorlig syke onkel, og at han for inntil kort tid siden var en samvittighetsløs og kynisk levemann i St. Petersburgs selskapsliv.

Tatjana føler seg straks tiltrukket av den fremmede, og bare noen timer senere skriver hun et glødende kjærlighetsbrev til ham.

Alt neste morgen tropper Onegin personlig opp for å fortelle henne at han ikke er skapt for et varig forhold og slett ikke for ekteskap. Men Tatjana går rundt og er trollbundet av ham i flere måneder.

Da det holdes fest på Tatjanas navnedag, lar Onegin seg rive med til å flørte med hennes søster Olga i full offentlighet – og det foran øynene på Olgas forlovede, Lenskij.

Tatjana lider mismodig i stillhet. I Lenskij finner hun en sjelevenn. Foran alle gjestene erklærer han vennskapet med Onegin for avsluttet. Han går til og med så langt som til å utfordre ham til duell. Onegin begynner å forstå at han har gått over streken. Likevel tar han imot utfordringen.

Andre del (Ensom)

Det går opp for Onegin at han må ta konsekvensene av det livet han hittil har levd. Ikke minst må han forstå at katastrofer er noe som uvegerlig går sin gang.

Lenskij dør i duellen, og Onegin må innse at det er hans skyld. Enda en gang hjemsøkes han av bilder som har med flukten fra ham selv å gjøre. Enda en gang prøver han forgjeves å vende tilbake til et overfladisk liv.

Men Lenskijs skygge gir ham ikke fred, og han plages også av å ha knust Tatjanas sjel.

Til slutt vil skjebnen det slik at han møter igjen Tatjana, som i mellomtiden har giftet seg med fyrst Gremin og lagt all jenteaktig naivitet bak seg. I sin gudsforlatte ensomhet tror han nå at han elsker henne lidenskapelig, og han vil vinne henne tilbake. Han har ikke lært å slippe taket. Nå er det dermed Tatjana som avviser ham, og som tvinger ham til å leve med sin ensomhet.

Christof Loy

På kvinnedagen, etter siste oppsetning av Eugen Onegin, inviterer vi til samtale om kvinnerollen i operahistorien. I fokus står Eugen Onegins egentlige hovedrolle, Tatjana Larin.

Sjeldent er det kvinnene som står seirende igjen på operascenen. Aïda, Violetta Valery, Gilda, Tosca – alle vil sprenge rammene for det livet de lever, men finner kun friheten i døden. Slik er det ikke for Tatjana Larin i Eugen Onegin. I et kollektiv av undertrykte kvinner får hun tilsynelatende velge retningen i livet sitt selv.

Tatjana Larin sto på scenen samtidig som Ibsens Nora, i 1879, men der Noras styrke besto i å forlate familielivet, lå Tatjanas opprør i å velge det. Med standhaftighet og integritet løp hun ikke etter hjertet sitt, men dumpet heller ham som ikke behandlet henne bra. Onegin lå sønderknust igjen, hun fikk gå rakrygget derifra.

I en tid der kjærlighetens algoritmer ofte styres av å bruke og kaste, stiger Tatjana Larin opp som en grepa dame for vår tid. Men er det så enkelt å si at Tatjana velger seg selv? Hvordan skal vi forstå Tatjana sett i lys av russisk historie? Er hun en feminist – eller defineres hun snarere gjennom mennene i sitt liv?

Kveldens panel består av dramaturg Hedda Høgåsen-Hallesby, kjønnsforsker og litteraturviter Jørgen Lorentzen, regiassistent Victoria Bomann-Larsen og mezzosopran Tone Kummervold. Samtalen ledes av Vilde Alette Monrad-Krohn, og finner sted i Formidlingssenteret 8. mars kl 19.10.

Gratis og åpent for alle, om du har sett operaen eller ikke!