Suor
Angelica

Illustrasjon av nonne under et kirkevindu.

Foto: Ingun White

Varighet

1 t

A short and intense operatic experience

In little under an hour, Puccini’s Suor Angelica demonstrates how music can stir our most profound emotions. The opera concerns the power of a mother’s love, and of losing that which you hold dearest.

Sister Angelica's secret

In Isabella Bywater’s new production, we are taken to a convent in the mid-1960s. The nuns there discuss their desires, but Sister Angelica claims that she has never truly desired anything. This is a lie, because every single day since she arrived at the convent seven years ago, she has longed for her son, who was taken from her. When her aunt comes to visit and informs her that the little boy died several years ago, Angelica’s world collapses.

Nina Gravrok i rollen som Søster Angelica. Foto: Erik Berg

Three short operas in one piece

The composer Giacomo Puccini (1858–1924) crafted some of the world’s most performed and best-loved operas, such as Madame Butterfly, Tosca, and Turandot.

Suor Angelica was written as a part of the trilogy Il Trittico, which also includes Il Tabarro and Gianni Schicchi. This one act opera was to be a contrast to the dark and melodramatic Il Tabarro.

This short opera contains one of the most beautiful arias Puccini ever wrote for a soprano voice, «Senza mamma», in which Angelica describes the sorrow of not being there for her son when he died. Suor Angelica is also special because it was written for female voices. The piece premièred as a part of Il Trittico at the Metropolitan Opera in 1918 – just one month after the end of the First World War – and was Puccini's penultimate operatic work.

Artistic team and cast

Musikk

Giacomo Puccini
Libretto

Giovacchino Forzano
Musikalsk ledelse

Jac van Steen
Regi/scenografi/ kostymer

Isabella Bywater
Koreografi

Tim Mitchell
Lysdesign

Christopher Murrah
Utøvere

Operakoret, Operaorkestret, Barnekoret

Synopsis

Sted: Et kloster i Irland

Tid: 1965

Søster Angelica husker tilbake til den dagen i klosteret da babyen hennes ble hentet av paret som skulle adoptere ham.

Søstrene kommer ut fra kapellet og starter med de daglige rutinene. Søster Genovieffa er opprømt fordi dette er den første av tre kvelder i året da sollyset treffer fontenen ved solnedgang og gjør vannet gyllent. Men gleden avtar da søstrene blir minnet om at dette også er søster Bianca Rosas dødsdag. Søster Genovieffa foreslår at de kan helle litt av det «gylne» vannet over graven hennes; Bianca Rosa ville ha ønsket det. Søster Angelica påpeker at ønsker bare er for de levende.

Søstrene diskuterer hva de lengter etter, og Angelica hevder at det ikke er noe hun ønsker seg. De andre vender seg mot henne og sier at hun har løyet, fordi de vet hun lengter etter å høre fra familien sin, som hun ikke har hørt fra siden hun ble sendt til klosteret som straff for sju år siden.

Søsteren fra sykestuen kommer og ber Angelica om å lage et middel mot vepsestikk. Angelica blir ivrig da hun får høre at det har kommet en gjest. Abbedissen forteller at det er Angelicas tante som kommer, og minner Angelica om å oppføre seg pent og at Jomfru Maria alltid ser dem.

Tanten (La Principessa) forklarer at hun har kommet fordi Angelicas søster skal gifte seg, og Angelica må skrive under på et dokument der hun sier fra seg arveretten. Angelica blir overrasket over at lillesøsteren hennes allerede er gammel nok til å gifte seg. Hun forteller tanten at hun har angret syndene sine, og ber om å få høre om sønnen, som ble tatt fra henne. Da tanten informerer henne om at sønnen døde av feber for to år siden, blir Angelica sønderknust, og skriver under på dokumentet før tanten drar.

Angelica er desperat og tror hun hører sønnen rope at de skal møtes i paradis. Hun gjør seg klar til å dø og drikker gift, men for sent kommer hun på at selvmord er en dødssynd, og at hun dermed er dømt til evig fortapelse, slik at hun ikke vil bli gjenforent med sønnen. Hun ber Jomfru Maria om nåde, og idet hun dør, tror hun at hun er tilgitt.

Pris

100 - 495 NOK