Ingrid Lorentzen om Tornerose

Marius Petipas og Tsjajkovskijs ballett fra 1890 står i en særstilling i balletthistorien. Den regnes som kroneksempelet på en klassisk handlingsballett, og viser hvordan musikk og koreografi kan være så tett sammenvevd at de nesten er umulig å skille og gjennom det utfylle hverandre.

Kanskje ikke så rart at koreograf Christian Spuck kviet seg for å ta tak i Tornerose, selv om han med stort hell har lagd en egen versjon av Nøtteknekkeren tidligere. Det var Tsjajkovskijs vidunderlige musikk som gjorde at han til slutt kjente at han kunne nærme seg fortellingen.

Alle kjenner vi eventyret om Tornerose som sover i hundre år, og blir vekket med et kyss fra en prins. Handlingen kan virke enkel, men den kan romme et stort spenn av tolkninger og temaer; om å vokse opp, om konflikter mellom barn og foreldre, om å bli overbeskyttet og om både den truende og vakre siden av kjærligheten.

Spuck har til gangs vist sine evner i å lage fortellende balletter, drive handlingen framover og meisle ut karakterene, slik han gjorde i Woyceck og Anna Karenina som vi har danset tidligere. I hans friske tilnærming til Tornerose har kongeparet lenge prøvd å få barn. I prologen ser vi hvordan de går til det dramatiske skrittet å tilrøve seg en baby, lille Aurora som aner fred og ingen fare der hun ligger i vognen, godt voktet av feen Carabosse. Spuck gjør den vanligvis så endimensjonalt framstilte Carabosse til en mer sammensatt figur, der hen slites mellom kjærligheten til Aurora og behovet for hevn over kongeparet. Han har også gjort Aurora til en figur som lettere får gjenklang hos publikum i dag. Hun velger sin prins etter å ha blitt vekket av et ekte kjærlighetskyss.

Danserne våre er makeløse. De har gått sømløst fra ensembelverket Light of Passage, der de i gruppe bevegde seg som én kropp, til å flomme over scenen som feer, sommerfugler og prinser nå. Alle er de utstyrt med de lekreste, oppfinnsomme kostymene signert Buki Shiff i en fascinerende kulisse av et snurrende hus fra Rufus Didwiszus.

Det er mye å feste blikket på, men ikke glem å høre etter. I musikken, som males ut av Operaorkestret under ledelse av Robertas Servenikas, kan du høre alle fargene, karakterene, konfliktene og kjærligheten.

Velkommen inn i eventyret!