Hjertelig velkommen til introduksjon av Klassisk Mesteraften.

Nasjonalballetten presenterer her utdrag fra noen av de mest kjente ballettene gjennom tidene, pluss et helt nyskapt verk som har fått tittelen COUCH.

Mitt navn er Lene Skalleberg og jeg er tidligere danser i Nasjonalballetten. Nå er jeg i Formidlingsavdelingen og sammen med dere her i kveld.

Svanesjøen

Er det bare en ballett man har hørt om, så er det ganske sikkert – nettopp Svanesjøen.
Balletten Svanesjøen omhandler de store temaene: kjærlighet og troskap, svik og fortvilelse. Det er trolldom og forvandling, det er kontraster som hvitt mot svart, godhet mot ondskap. Og de aller fleste har hørt noe av musikken til denne balletten, som er skrevet av Peter (Pjotr) Tsjajkovskij.

Hans musikk er elsket og beundret for sitt tydelige fortellende preg og har bidratt til at Svanesjøen har blitt balletten alle de store ballettkompanier har i sitt repertoar.

| Musikk

Den Norske Opera oppførte annen akt fra Svanesjøen allerede i 1963 og hele balletten i 1967. Siden har Svanesjøen blitt vist av vårt nasjonale ballettkompani med jevne mellomrom, i forskjellige utgaver. Selv har jeg danset i tre forskjellige produksjoner helt siden 1978.

Forståelsen for Tsjajkovskijs musikk bidro til å bringe ballettmusikken ut av en periode da komponisten spilte en ganske underordnet rolle. Komponistene til ballettforestillinger hadde hittil hatt oppgave nærmest å lage "lydkulisser", nå startet en ny epoke.

Fortellingen som ligger til grunn for balletten Svanesjøen, hadde sin opprinnelse fra gamle russiske folkeeventyr og tyske legender.

Balletten Svanesjøen forteller om Prins Siegfrid som skal feire sin 21-årsdag sammen med venner i landsbyen. Da moren – dronningen – forteller ham at under det store ballet som arrangeres til hans ære – skal han velge seg en brud blant de inviterte prinsessene, drar han til skogs. Han er ikke klar for dette alvorlige steget.

Der – i kveldens skumring kommer svanene svevende og lander på innsjøen.

Den onde Trollmannen Rothbarth har forvandlet prinsesse Odette til en svane. Hun kan vise seg i halvt menneskelig skikkelse kun om natten. Det er bare ren sann kjærlighet og trofasthet som kan oppheve trolldommen.

Kjærlighet oppstår mellom prinsen og Odette og han sverger henne evig troskap. Da festen når sitt høydepunkt kommer trollmannen Rothbart uanmeldt med sin egen datter Odile. Rotbarth har forvandlet henne til Odettes skikkelse og Odile forfører Siegfrid. Han lar seg lure og bryter eden til sin elskede Odette. Han styrter ulykkelig til skogs og finner sin elskede og slutten ... ja, den er tolket forskjellig gjennom tidene og kan ha både lykkelig og trist slutt.

Svanesjøen ble uroppført  på Bolsjoj-teateret i 1877. Den første koreografen var den tsjekkiske Julius Reisinger fra Praha. Det ble ingen stor suksess. I starten av 1880-årene var det den belgiske koreografen Josef Hansen som gjenopptok produksjonen, men det ble lite endret i selve historien. Heller ingen stor suksess denne gangen.

Ved Mariinskij-teateret i St. Petersburg var den franske danseren og ballettmesteren Marius Petipa nå sjefskoreograf. Han ønsket imidlertid ikke å forplikte seg til å iscenesette noe fra en tidligere fiasko. Koreografien av 2. akt ble derfor betrodd hans assistent Lev Ivanov. Ivanov klarte å håndtere den oppgaven han hadde blitt tildelt på en særdeles vellykket måte. Ivanov ga ballettens handling et enda mer romantisk preg. I tillegg bestemte koreografen seg for et revolusjonerende skritt for den tiden: han fjernet de kunstige vingene fra svanenes kostymer og ga bevegelsene til armene i likhet med vingene til svanen.

Lev Ivanovs arbeid gjorde et sterkt inntrykk på Marius Petipa, som nå foreslo å sette sammen en fullstendig ny versjon av balletten. For den nye utgaven av Svanesjøen ble det besluttet å omarbeide librettoen.

Det ble også gjort en del musikalske endringer av sjefdirigenten for Mariinskij-teateret,  Riccardo Drigo, som flyttet om på rekkefølgen i partituret. 15. januar 1895 ved Mariinskij-teatret i St. Petersburg var det premiere på den nye utgaven av balletten Svanesjøen. Denne  gangen ble det en triumferende suksess.  Petipa skapte 1. og 3. akt og Ivanov de hvite aktene, 2. og 4.

Å være med i balletten Svanesjøen er ikke bare en utfordring for solistene, men også for alle medvirkende i forestillingen. Det er mye koreografi, flere kostymeskift og ikke minst – skifte av stemninger på scenen i de forskjellige scenebildene og de forskjellige rollene.

Etter første akt med glede og festlig dans – til neste bilde med skogsmystikk … Videre til den store ballscenen med sin prakt og dens dramatikk og så tilbake til skogen – det er en krevende utfordring. Det å stå på siden av scenen – i starten av skogsscenen i andre akt, før alle svanene skal gjøre sin entre er nesten magisk.  Scenen er mørk, det er måne og månestrålene skinner gjennom tretoppene. Natt-tåken ligger over innsjøen og musikken er utrolig vakker. Så står man der da – som svane – retter på kostyme, strekker litt på bena og glatter på fjærene.

Der! – hører musikken rett før entreen – teller 5-6-7-8 og med ett er man i eventyret…

| Musikk

Nataila Makarova, som står bak versjonen Nasjonalballetten nå viser, er en levende danselegende. Hun har rekonstruert originalversjonen, men samtidig lagt til sitt eget særegne dansespråk. Hun ble født i St. Petersburg 1940. Hun var fast medlem av Kirovballetten fra 1956 til 1970 og prima ballerina fra ca 1960. Hun  er spesielt kjent for sine tolkninger av Giselle og Odette/Odile i Svanesjøen.

Under en turné med Kirovballetten i London søkte den berømte russiske danseren om politisk asyl 4. september 1970. Hun var den aller første ballerinaen som gjorde det. Hun sier selv at det er den mest alvorlige beslutningen hun har tatt i sitt liv. Men hun ville være fri til å danse som hun ville, fri til å uttrykke seg som hun ville, jobbe med hvem hun ville.

De mest kjente avhopperene innenfor ballettverden er Rudolf Nurejev som kom til vesten i 1961 etter en dramatisk flukt fra flyplassen i Paris, og Mikhail Barysjnikov, som kom i 1974. Dansekunstnerne fra Sovjet skulle tilføre vestens koreografer og dansere nye impulser og muligheter for nye uttrykk. Natalia Makarova har mottat en rekke utmerkelser og priser, og er ansett over hele verden som en av de mest betydningsfulle dansekunstnere, som danser/koreograf, pedagog og spesialist i gjenskapning av historiske balletter.

Den sorte svanes duett med prinsen

Svanesjøen er virkelig en publikumsfavoritt, men også en kvinnelig dansers kanskje største utfordring.

Dobbeltrollen som den gode svanedronningen Odette (den hvite svanen) og den onde trollmannens datter Odile (den sorte svanen) anses som den mest krevende rollen en ballettdanser kan ha.

Ballerinaen må kunne mestre to ytterst forskjellige karakterer, og sømløst veksle mellom den rene, gode karakteren og den demoniske onde karakteren.

Duetten, pas de deux (dans for to) i 3. akt hvor Trollmannen Rotbarth presenterer sin egen datter Odile i Odette`s skikkelse, er et bravour-nummer og står frem alene som et mesterlig stykke koreografi. Her er det soloer fra den sorte svane og prinsen som kan ta pusten fra en.

Prinsen har hopp- og piruett-kombinasjoner som er storslagne og i den sorte svanes solo er det lagt inn en piruette som heter "fouette". Ballettspråket er fransk og fouette betyr å piske! Petipa ønsket at det skulle piskes rundt og rundt og med det markere Odiles onde karakter. Det krever enorm styrke og stødighet for å klare dette. Ballerinaer opp gjennom tidene har lagt til egne spesialiteter i denne sekvensen. Det er en uhyre dramatisk og temperamentsfull duett som krever alt av skuespill, danseteknikk og musikalitet fra solistene.

Romeo og Julie

Kjærligheten mellom det unge paret fra Verona, skrev William Shakespare som skuespill i 1597. Kjærlighetshistorien og tragedien har bergtatt publikum i flere århundrer og blitt framført i utallige versjoner.

Den ukrainskfødte komponisten Prokofjev skrev første utkast til balletten Romeo og Julie i 1935. Musikken ble ansett som ikke dansbar og altfor emosjonell og ble forbudt i Sovjet.  I Brno i Tsjekkia derimot, ble det premiere og med stor suksess.
Musikken ble revidert da den endelig hadde premiere i Sovjet i 1940 på det som da het Kirovteateret og Leningrad med koreografi av Leonid Lavrosky og har hatt stor suksess siden.

Historien om Romeo og Julie som  har møttes, blitt forelsket på tvers av alt hat og rivalisering mellom sine to sterke familier, kjenner de fleste. Videre hendelser i dramaet ender som vi vet ytterst tragisk og med de to unges død.

Utdraget som vises i denne Klassiske Mesteraftenen er nettopp balkongscenen/kjærlighets-duetten mellom Romeo og Julie og er vel noe av det sarteste, mest ømme, vakre og håpefulle man kan tenke seg.  Alt formidles gjennom musikken og samspillet mellom de to elskende.

Nasjonalballetten har hatt Romeo og Julie på repertoaret til stor glede for oss alle gjennom flere år og ikke minst med kveldens koreograf Kaloyan Boyadjiev som selveste Romeo. Han har også tolket rollen som Mercutio, Romeos venn.  

Kaloyan Boyadjiev er født i Sofia i Bulgaria og har sin danseutdannelse derfra. Han var førstedanser i Pact Ballet i Pretoria i Sør-Afrika og i Sofia Nasjonal Ballett før han kom til Oslo og Nasjonalballetten i 2002 og ble solist i Nasjonalballetten 2003. Han har tolket klassiske og moderne danseroller i tillegg som han hatt store oppgaver som koreograf.

Han har vært leder av Nasjonalballetten Ung. Det er også han som i 2016 koreograferte balletten Nøtteknekkeren i ny versjon som vises hver jul til glede for publikum. Kaloyan har stått for koreografien i Onkel Vanja på Nationaltheatret i Liv Ullmanns regi, og han hadde koreografiansvar for gruppescenene i danse forestillingen Hedda Gabler.  
Høsten 2024 har han fått ansvaret for en helt ny oppsetning av Romeo og Julie i Sofia i Bulgaria. Kaloyan har  mottatt betydningsfulle utmerkelser internasjonalt for sine mange talenter.

Couch

Til denne mesteraftenen skaper Samantha Lynch et helt nytt verk – til musikk av den franske komponisten Georges Bizet – som demonstrerer hva ballett i dag kan være.  Vi møter to personer i et rom sammen med et objekt. Dette objektet er noe vi alle har og bruker til felles samhandling – på alle måter. Tittelen på dette nye verket er: COUCH...  Sier ikke mer, dere får oppleve selv

| Musikk

Samantha er født i Melbourne, Australia og har sin danseutdannelse derfra. Hun har danset for San Francisco Ballet og var i Houston Ballet før hun kom til Norge og Nasjonalballetten. Samantha har tolket mange store roller, både i det moderne repertoiret og i det klassiske på sin strålende og særegne måte. Hun er initiativtakeren bak dansernes korografiworkshop «Nasjonalballetten RAW». Hun har samarbeidet med flere og gjort seg internasjonalt bemerket. Samantha Lynch debuterte som koreograf for Hovedscenen med A Boléro i 2020. Siden har flere ledende ballettkompanier bestilt verk av Nasjonalballett-solisten.

Raymonda

Raymonda er en helaftens ballett koreografert av Marius Petipa, med urpremiere 1898 i St. Petersburg. Musikken er komponert av  Alexander Glazunov. Glazunov regnes som en svært betydningsfull romantisk komponist og dette verket var komponistens første ballett komposisjon.

| Musikk

Balletten har vært en av de virkelig store suksesser og blitt framført av ballettkompanier rundt hele verden. I 1948 gjorde den kjente Konstantin Sergeyev fra Kirov-balletten noen forandringer på Petipas originale verk og inspirerte videre koreografer til nye oppsetninger.

Det er vesentlig høydepunktene i balletten som blir fremført  av ballettkompanier rundt i verden idag. Og da spesielt  tredje akt med storslagne soloer, duetter og gruppedanser som man anser som Marius Petipas mesterverk.

Historien i ballettforestillingen som er i tre akter er kort fortalt som følger:

På et slott i det fjerne... skal det feires at Raymonda har navnedag. Tilstede er en eldre slektning som forteller en legende om "den hvite damen" som er en beskytter av slottet. Hun varsler om farer og hun straffer de som ikke gjør sine plikter. De unge ler av denne overtroen og fester glade videre.
Det kommer bud fra Raymondas forlovede, den store krigshelten De Brienne om at han kommer i triumf allerede neste dag til deres bryllup. Plutselig ankommer Abderakhman, en annen krigshelt og hans følge til slottet for å få ly. Han blir slått av Raymondas skjønnhet og gjør alt han kan for å vinne hennes gunst.

Det blir fest og Raymonda faller etter hvert utslitt i søvn. Hun drømmer om "den hvite damen" som ber henne følge etter henne... Hun ser i et syn sin forlovede De Brienne og lykkelig kaster hun seg i hans armer. Men, det er ikke forloveden, men Abderakhan i De Briennes skikkelse. Han prøver å fange Raymonda med makt og hun trygler den hvite damen om hjelp. Alver og nymfer redder henne og hun faller i en enda dypere søvn.

Dagen etter er forloveden forsinket til bryllupet og Raymonda er forvirret etter nattens drøm. Abderakhman gjør alt han kan for å vinne henne men da det blir mest dramatisk ankommer De Brienne .

Kongen forlanger at de to rivalene skal kjempe om Raymondas hånd og da viser den hvite damen seg i slottets tårn og holder en reddende hånd over de Brienne . De Brienne vinner duellen og Raymonda er lykkelig tilbake i sin forlovedes armer. Balletten avsluttes med en strålende fest med soloer, duetter og flotte ensembledanser.

I denne Klassiske Mesteraftenen er det solist i Nasjonalballetten Xander Parish som har satt sammen et strålende sammendrag – en suite av dette  ballettverkets 3. og siste akt.
Xander Parish er født i England i 1987. Han ble medlem av Royal Ballet i London i  2005. Han ble videre en av svært få vesteuropeere opptatt i det prestisjefylte Marinskijteateret i St. Petersburg i 2010, forfremmet til solist i 2014, og første danser-principal i 2017. Han har fått hederlig utmerkelse i 2019 som engelsk kunstner som skaper kunstnerisk forbindelse over grensene. Han valgte imidlertid å forlate Russland ved utbruddet av krigen mot Ukraina og kom dermed til Nasjonalballetten .

Publikum har hatt stor glede av å se ham på scenen her i Oslo. Vi får se ham danse i denne forestillingen også, samtidig som  vi kan glede oss over hans versjon av Raymonda.

Franske Martin Dauchez kjenner vi som brilliant danser i Nasjonalballetten fra 2011. I  denne suiten fra Raymonda har han ikke mindre enn tre oppgaver. Han er scenograf, han er kostymedesigner og han danser rollen som De Brienne, Raymondas forlovede. Ikke noe annet enn imponerende. Han sier selv han har fått inspirasjon til kostymer og scenografi fra de skinnende rustningene til de tapre ridderne, fra slottenes form med tårn og spir og gitter.

Alt tenkt inn i en litt nyere tid ... kanskje til og med inspirert av TV/ filmen Game of Thrones...

Raymonda suite avslutter Klassisk Mesteraften og med det ønsker jeg dere en fin opplevelse med Nasjonalballetten og Operaens strålenende orkester som er under ledelse av dirigent Vello Pähn 

| Musikk  

Tusen takk for meg!