Xanders suite

– Den er en skatt. Et Petipa-mesterverk! En av hans aller mest populære balletter. I hvert fall i Russland. 

– Hvorfor tror du den er satt opp så sjelden her i Vesten? 

– Jeg vet ikke. Folk elsker jo Svanesjøen. 

Xander Parish og Yolanda Correa i Svanesjøen 2. akt / Photo: Erik Berg

Xander Parish og Yolanda Correa i Svanesjøen 2. akt / Photo: Erik Berg

Det er Raymonda britiske Xander Parish snakker om; balletten om den vakre grevinnen som blir reddet av sin trolovede, korstogridderen Jean de Brienne. Raymonda ble en storsuksess allerede etter urpremieren i 1898, og står igjen blant koreograflegenden Marius Petipas mest bejublede arbeider. 

Xander har danset den utallige ganger. Denne gangen iscenesetter han den. En såkalt suite, med utdrag fra balletten – og med dette skal Raymonda danses i Operaen i Bjørvika for aller første gang. 

Historien om hvordan den internasjonale stjernedanseren Xander Parish ga seg i kast med å sette opp en Raymonda suite for den norske nasjonalballetten, begynner ikke her. Ei heller i Marinskij-balletten i St. Petersburg, hvor Xander danset, som første ansatte brite, i tolv år – helt til krigen i Ukraina brøt ut, Xander forlot Russland og kunngjorde at han ikke vil vende tilbake før freden kommer.  

Historien begynner i London, på Royal Ballet School, for snart tjue år siden. 

Aller først må vi til Hull, en liten by i East Yorkshire, England. 

Året er 1995, og åtte år gamle Xander ser søsteren sin danse i en forestilling med den lokale ballettskolen. Der oppe på scenen har han også lyst til å være. 

Spol to år fram i tid, og Xander får plass ved Royal Ballet School – en av ballettverdenens mest prestisjetunge skoler. 

Han takker nei. 

– Jeg ville heller bli cricketspiller, forteller Xander. 

Han venter ett år og går på cricket-sommerskole. Så endrer han mening. 

Han er elleve år gammel når han bestemmer seg: Nå skal han bli profesjonell ballettdanser. 

Xander er 17 år og snart ferdig med skolegangen da han får bryne seg på Raymonda for første gang. Han og medelevene går inn i corps de ballet – ensemblet av ballettdansere – når tredjeakten skal settes opp med The Royal Ballet. 

– Jeg elsket det! Det var en nydelig produksjon, og så gøy få danse den sammen med klassekameratene mine, husker Xander. – Vi lærte Petipas originalkoreografi og finpusset den i flere uker. 

Dette skulle bli Xanders første av utallige møter med verket. 

– Hva er det med Raymonda du er så glad i? 

 – Først av alt er partituret fantastisk. Glazunovs musikk er bare fenomenal. Det er en massiv komposisjon – dyp, mektig. Og så er det en ballett som er uvanlig å se i Vesten. Tredje akt settes opp her og der, men Raymonda sees sjelden i sin helhet. Det morsomme er at dette faktisk var den aller første balletten jeg danset da jeg dro til Russland og ble med i Marinskij-balletten. Det var det første jeg ble kastet inn i, i min tredje arbeidsuke der. 

Mariinskij-balletten? Stopp en hal. 

I 2005 blir Xander uteksaminert fra skolen og begynner sin profesjonelle karriere som danser i The Royal Ballet. Fem år senere er han fremdeles en del av corps de ballet, men sulten på å danse større roller, da en russisk gjestelærer legger ekstra godt merke til ham. Yuri Fateyev har en enorm karriere som ballettdanser bak seg. Nå er han ballettmester, og etter hvert kunstnerisk leder, for Mariinskij-balletten. 

Ballettens vugge kalles det ofte, Mariinskij-teatret i St. Petersburg, som er omtrent like gammelt som byen selv. Her danset legender som Anna Pavlova, George Balanchine, Rudolf Nurejev og Mikhail Barysjnikov. Og det var her Marius Petipa skapte Svanesjøen, Nøtteknekkeren, Tornerose, La Bayadère – og en rekke andre verker som står som påler i balletthistorien. Raymonda også. 

– Et legendarisk sted, sier Xander om Mariinskij-teatret. – Det er som et levende museum. 

Yuri blir en betydningsfull mentor for ham. Da ballettmesteren inviterer ham til St. Petersburg for å trene videre, tviler ikke Xander et sekund. 

Lite vet han at dette skal bli starten på et tolv år langt opphold i Russland – og en karriere som danser av høyeste rang. 

– Da du først dro til Russland, så du noensinne for deg å bli solist i Mariinskij-balletten? 

– Goodness, no! Jeg dro med intensjon om å bli der ett års tid, kanskje bare seks måneder, forteller Xander. 

Planen hans var å lære så mye som mulig: plukke opp detaljer, se hvordan Mariinskij-danserne hoppet, snurret og fortolket. Ikke minst: lære nye balletter. 

– Jeg fikk se The Fountain of Bakhchisarai, Scheherazade, A Legend of Love – disse utrolige ballettene som ikke blir satt opp i Vesten i det hele tatt. Og jeg lærte en mengde folkedansnumre. 

Xander blir i St. Petersburg. I 2014 blir han forfremmet til solist. Tre år senere til principal dancer. Ingen briter før ham har noensinne fått denne forfremmelsen i Mariinskij-balletten. 

 – Jeg hadde aldri noen intensjon om å bli værende, men slik ble det bare. Det var et så utrolig sted. St. Petersburg i seg selv florerer av kunst og kultur og skjønnhet, hele byens atmosfære er så kunstnerisk – det var sjeleføde for meg. Det høres litt corny ut, men slik var det virkelig. Byen formet meg til den jeg er i dag. 

Som principal dancer i Mariinskij-balletten danser Xander alle de store rollene. 

Prins Siegfried i Svanesjøen. Grev Albrecht i Giselle. Ridderen Jean de Brienne i Raymonda. 

Tempoet er høyt: Sju forestillinger i uken, til tross for at kompaniet er stort, med 214 dansere. 

Russland var blitt Xanders nye hjem. I kompaniet møter han Anastasiia Demidova, de to gifter seg. 

Men tilværelsen kan endre seg fort. I 2022 følger hele verden med når Russland invaderer Ukraina.  

De er 16 dansere som forlater Mariinskij samtidig. For Xander er det med tungt hjerte. 

– Russland er et land jeg ble veldig glad i. Fantastiske mennesker, og å være en del av ballettkompaniet var … som å leve i en drøm. Jeg hadde en utrolig karriere der – utfordrende og uforglemmelige år. Å dra derfra var en vanskelig avgjørelse å ta. Men jeg vet jeg gjorde det rette. 

Og når én dør lukker seg, åpnes en annen.  

I selvvalgt eksil fra Russland har Xander flere muligheter å velge blant: Mange kompanier er interesserte i stjernedanseren som plutselig er ledig på markedet. Da ballettsjef Ingrid Lorentzen tilbyr ham jobb i den norske nasjonalballetten, takker Xander ja.

– Å komme hit til dette vakre operahuset, i denne nydelige byen, har gikk meg mulighet til å vokse, lære nytt repertoar og møte nye mennesker. 

I sommer og i høst kunne du se ham som prinsen i Christian Spucks Tornerose, og i fjor danset han Grev Albrecht i Giselle – den aller siste rollen han gjorde før han forlot Mariinskij-balletten. I Klassisk Mesteraften, som spilles på Hovedscenen i november og mai, trer han inn i karakteren som Prins Siegfried når andre akt av Natalia Makarovas Svanesjøen tas til scenen. 

Men i denne forestillingen er han kreditert som mer enn danser. 

– I lost one thing and gained another. Dette har vært en tid for utvikling. Og nå, i arbeidet med Klassisk Mesteraften, har jeg fått muligheten til å utvikle meg personlig – ikke bare som danser, men gjennom å skape, iscenesette og koreografere. Det er et nytt nivå i karrieren min. 

Som danser i Mariinskij-balletten var det liten tid til overs til å jobbe skapende. Nå er han solist i Nasjonalballetten – men han er også kunstnerisk leder for sitt eget turnékompani. Reunited in Dance består av et tjuetalls dansere som forlot jobbene sine i russiske og ukrainske ballettkompanier da krigen brøt ut. Gjennom gallaforestillinger med høyt skattede klassikere så vel som nyskapte verk, har kompaniet som formål å vise hvilken samlende kraft ballett har som kunstform – ikke minst dansernes motstandskraft i en tid med monumental forandring. 

– For ett års tid siden jobbet vi med en forestilling i California – og det var da jeg fikk ideen om å iscenesette tredje akt fra Raymonda, forteller Xander. – Jeg har jo danset den så mange ganger selv, og er virkelig glad i den balletten. Hver gang vi satte opp Raymonda i Marinskij, ble forestillingene utsolgt med én gang. 

Planene om akkurat den forestillingen ble skrinlagt, men ideen om Raymonda forble i Xanders hode. 

– Jeg så fremdeles for meg alle tilpasningene og formasjonene og detaljene jeg ville føye til stykket. Da Ingrid nevnte at en suite fra Raymonda kunne passe godt inn i Klassisk Mesteraften, var svaret mitt soleklart. «Selvfølgelig!» 

Xanders suite følger Raymondas tredje akt. 

Tredjeakten er en feiring av bryllupet og kjærligheten mellom Raymonda og Jean de Brienne, som finner sted etter at Raymonda har blitt reddet fra skurken Abderakhman. 

– I tillegg har jeg føyd til noen soloer og en vals fra de første to aktene, skyter Xander inn, – partier jeg synes er helt nydelige, og som gir danserne mer tid til å utfolde seg. 

En av de største endringene, er antallet dansere: I Raymonda er ofte over 60 dansere på scenen samtidig. I denne suiten er tallet redusert til 25. I tillegg til å justere på Petipas originale koreografi, har Xander skapt et helt nytt parti: 

– Vi har åtte menn som danser en helt ny ungarsk dans, forklarer han. – En slags hommage til den ungarske stilen, hvor karakterdans er blandet med klassisk ballett. 

Anastasiia Demidova, Xanders kone, danser også i Nasjonalballetten nå. Hun har assistert ham under innstuderingen. 

– Hennes blikk og assistanse har vært helt uvurderlig, sier Xander. 

Anastasiia har sin utdannelse fra det russiske Vaganova-akademiet. 

– I russisk skole er karakterdans prioritert nesten like høyt som klassisk ballett, og Raymonda baserer seg i stor grad på karakterdans, forklarer Xander. – Anastasiia kjenner detaljene så godt – hvor vristen skal være, hvor hånden møter hodet, hvor kinnet ditt skal være vendt når albuen vender nedover. Alle de små detaljene som også kjennetegner russisk ballett.  

Xander forteller om hvordan disse ørsmå justeringene får danserne til å se mer selvsikre ut. 

– Når Anastasiia demonstrerer, ser jeg dem absorbere og prøve igjen og igjen. Til slutt faller koordinasjonen på plass. Når de ikke trenger å bekymre seg om detaljene mer, og alt bare sitter, ser jeg dem uttrykke seg så mye mer frigjort. Jeg gleder meg sånn til å se dem på scenen. 

Russisk ballett har dype røtter og preger hele ballettverdenen. 

Etter invasjonen av Ukraina har debatten gått, også her i Norge – og i Den Norske Opera & Ballett – om det er riktig av oss å sette opp russiske verker i dag. 

Også Xander og kollegene hans – flere av dem russiske og ukrainske – har reflektert over dette. 

– Det er enkelt å si at kunst og politikk ikke skal blandes sammen, men det kan de utvilsomt, mener Xander. – Kunst kan være et nyttig verktøy for myndighetene, og Russland har brukt dette verktøyet aktivt, særlig i Sovjet-årene. Men når det gjelder de russiske historiske ballettene, så ble disse skapt for mange, mange år siden – vi snakker om tidligere århundrer. 

Og Marius Petipa – mannen bak Raymonda – var fransk. 

– Ja, han skapte ballettene sine i Russland – han dro til Russland og bodde i St. Petersburg, akkurat som jeg gjorde – men han kom fra Frankrike, forteller Xander. 

– De klassiske ballettene er som verdensarv å regne, etter min mening. De tilhører oss alle. 

Det har gått et drøyt år siden Oslo-kapittelet i Xanders historie begynte. 

Han har fylt 37 år. Med andre ord har han flere år igjen som yrkesaktiv danser. Hvilke visjoner og drømmer har han for framtiden – ved siden av å danse videre? 

– Nå har jeg fått smaken på å koreografere og iscenesette, medgir han. – Jeg har så stor glede av å sette sammen verk, å se mønstrene i hodet mitt ta form foran øynene mine. Det er utrolig spennende. 

I møte med de yngre danserne i Oslo har han dessuten funnet gleden i å dele kunnskap og erfaringer. 

– Jeg har jobbet litt med noen av de unge guttene i kompaniet og i Nasjonalballetten UNG – veldig talentfulle dansere. Det er flott å kunne videreføre det jeg lærte i Russland. Selv var jeg jo fullstendig grønn da jeg dro dit, ler Xander. 

– Jeg måtte lære ved å bli kastet ned i den dypeste enden av et veldig stort basseng. Om flere enn meg kan lære av de samme feilene og erfaringene jeg gjorde meg, er det fint. Å få dele kunnskap er et stort privilegium. 

Og om en liten uke skrives ny historie i Bjørvika: Aldri før har historien om Raymonda og hennes utkårede blitt danset ut på denne Hovedscenen.  

Xander er spent. 

– Ønsket mitt er at danserne skal nyte å danse suiten, og at publikum skal nyte å se den. Jeg gleder meg til de får høre Glazunovs utrolige musikk! Og Klassisk Mesteraften i sin helhet – denne forestillingen er et kraftverk av ballett og en veldig interessant kveld.