Flyktningkrisen 

– Hvis vi ser hvor folk flykter fra, er det fem land som skiller seg ut: Syria, Venezuela, Ukraina, Afghanistan og Sør-Sudan. Og de fleste flykter til et naboland, med Tyrkia som største mottakerland og Colombia som nummer to. Den livsfarlige reisen videre fra Colombia og nordover mot USA er ett av områdene vi har søkelys på. Men utover dette er det en rekke områder med stort antall på flukt, herunder Sahel-beltet med blant annet Mali, Burkina Faso og Niger. Så er det verdt å merke seg at de fleste av verdens flyktninger er på flukt internt i sitt eget land. 

Pite har sagt at den første delen av verket, Flight Pattern, er lokalisert på grensen mellom tidligere traumer og en usikker framtid. Dere i Flyktninghjelpen er i kontakt med millioner av flyktninger på et år, og selv om det betyr millioner av mennesker med hver sin historie, lurer jeg på om du kan si noe om hva som vanskeligst med å være på flukt og hva flyktninger trenger? 

– Det er klart at mange på flukt fortsatt lever under stor fare for seg selv og familie, enten de er på flukt internt eller til annet land. Andre som kommer i sikkerhet mangler likevel muligheter for arbeid, skolegang og å kunne etablere et nytt liv. Flyktninger trenger nødhjelp og støtte fra verdenssamfunnet, men også politiske løsninger på de underliggende konflikter. Det er faktum at mange store kriser mangler oppmerksomhet, engasjement og ressurser. Det gjelder blant annet Kamerun, Kongo og El Salvador. 

Hvor mange er på flukt i dag? Og går utviklingen i riktig eller feil retning?  

Over 100 millioner er nå på flukt, og det har gått feil vei gjennom mange år. Med 14 millioner på flukt i Ukraina – internt og til andre land – var 2022 et nytt mørkt kapittel. Et lyspunkt er at vi vet mer enn før om situasjonen for verdens flyktninger. Det gjør oss i stand til å jobbe mer effektivt og nå frem til de som trenger det mest.  

Hva er hovedgrunnene til at folk flykter, og har det bildet endret seg gjennom de siste tiårene?  

– Væpnet konflikt og alvorlige brudd på menneskerettighetene er sentrale grunner, og vi ser hvordan klimaendringer i stadig større grad bidrar til konflikt og gjør at folk må forlate sine hjem. Tørke og stigende havnivå er to av årsakene til at folk mister levebrødet og må forflytte seg til nye områder. Med knapphet på ressurser kan dette skape konflikt når folk kommer til et nytt sted. Håndtering av klimaeffekter er blitt et viktig tema for oss. 

Hva er de største utfordringene i arbeidet med å hjelpe flyktninger? 

Et av de store og uhyre viktige spørsmålene er hvordan vi kan bidra til varige løsninger for folk på flukt. Vi må sørge for mat, vann og husly, men folk må også kunne gjenoppta sine liv med arbeid, utdanning og fremtidsplaner. Dette er noe som bare kan skje gjennom at myndigheter, lokalsamfunn og næringsliv jobber sammen, og hvor vi kan bidra med kompetanse og ressurser inn i dette arbeidet.  

Hvilken funksjon kan kunst ha i møte med en flyktningkrise? 

Et av våre viktige budskap til folk er å bruke stemmen og stå opp for folk på flukt. Kunstnere som Crystal Pite gjør dette med sjelden kraft og får oss til å reflektere over vår solidaritet med folk i krise. Noe av det Pite sier er vel nettopp at deres sak er vår sak, og da må vi også vise det i handling.