Ekman /
Haagenrud /
Kylián

Kan ballett gjøre deg glad? Ja, i hvert fall når koreografen heter Alexander Ekman og verket er hans prisvinnende ballett Cacti. Ballettfeberen herjet da han skapte A Swan Lake for Nasjonalballetten i 2014. I Cacti – «kaktuser», om du vil – får du oppleve «slående koreografi, fiffig scenografi, en strykekvartett på scenen og selvironi så det holder» (Time Out Australia).

Hvis du lurer på om kaktuser er en del av balletten, er svaret ja. Hvis du lurer på hvilken betydning de har, er svaret tja. Som ofte med Ekman er det hauger av humor, kul dans og slående scenebilder.

Nå kan du oppleve Cacti uansett hvilken kveld du velger – enten i kombinasjon med et nyskapende verk av Hege Haagenrud eller sammen med en hypnotiserende Kylián-klassiker.

Helt vanlige mennesker

«Et lite mirakel», skrev Dance Europe da Hege Haagenrud sist skapte dans for Nasjonalballetten. Verket Picture A Vacuum var basert på spoken word-poesi.

Nå skaper hun balletten The Commoners med en scenetekst basert på intervjuer med Trump-supportere.

På scenen står seks dansere, som ved hjelp av mimiske tegn fra den klassiske ballettarven forsøker å formidle en historie av i dag.

Bedøvende vakkert foran sølvteppet

Gods and Dogs er en hypnotiserende ballett i spennet mellom uro og skjønnhet. Et enormt, dansende sølvteppe understreker den nervepirrende stemningen, bak dansere som virkelig kan sin Kylián.

«Effekten av det bevegelige teppet sammen med danserne er bedøvende. Det er estetisk vakkert, flyter som kvikksølv gjennom rommet, alltid i bevegelse», skrev VG da Nasjonalballetten danset Gods and Dogs i 2013.

Kompaniets fremførelser av mesterkoreografen Kyliáns verk griper så dypt ned i tilskuernes sjel eller kjerne at vi ikke våger puste

  – AFTENPOSTEN I 2013

Jiří Kylián har fornyet balletten som kunstform, og Nasjonalballetten har over flere tiår utviklet et helt spesielt forhold til koreografen.